Hematofagi (av gr. haima, «blod», og phagein, «å spise») er det biologiske begrepet for dyr som lever av å suge eller spise blod fra andre organismer. Såkalte hematofager er blodsugere, mens artene omtales som hematofage og enkeltindividet som hematofag.
Blod er en næringsrik ressurs med høyt innhold av proteiner og fett, og kan ofte skaffes relativt enkelt. Derfor er hematofagi utbredt blant mindre dyr, som makk og leddyr (Arthropoda).
Flere arter av hakeorm, blant annet i slekten Ancylostoma, lever av blod de suger fra kapillærene i tarmveggen hos verten. Omtrent 75 prosent av alle iglearter, deriblant blodiglen, er også hematofage.
Hematofagi forekommer dessuten hos enkelte fisker, som niøyer (Petromyzontidae) og candiru (Vandellia cirrhosa), samt hos noen pattedyr, som vampyrflaggermus (Desmodontinae). Også enkelte fugler benytter seg av blod som næringskilde, blant annet spissnebbjordspurv (Geospiza difficilis), espanolaspottefugl (Mimus macdonaldi) og oksehakkere (Buphagidae), som kan hakke i sår på større pattedyr og livnære seg på blod.
Under følger et begrenset utvalg av hematofage eksempler.
| Denne artikkelen er helt eller delvis oversatt fra artikkelen «Hematofagi» på Wikipedia på svensk. Se originalartikkelens historikkside for informasjon om opprinnelige bidragsytere. |