| Hemicrepidius | |||
|---|---|---|---|
 Hemicrepidius hirtus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hemicrepidius Germar, 1839 | |||
| Populærnavn | |||
| Tannsmellere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Smellere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 75, 11 i Europa, 2 i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, larvene i jorden eller død ved | ||
| Utbredelse | Holarktisk | ||
| Inndelt i | |||
|
| |||
Hemicrepidius er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Små til middelsstore (6,5 - 17 millimeter), slanke, blanke, fint hårete, gjerne svarte smellere. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, mer eller mindre sagtakkede. Brystskjoldet (pronotum) er rundet firkantet, gjerne noe lengre enn bredt. Sidekantene er tydelig markerte, og bakhjørnene er litt tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, omtrent så brede som brystskjoldet, som oftest med tydelige lengdestriper.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Denne slekten har larver som lever i jorda, der de gjerne eter planterøtter.
Noen arter i slekten er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter.
Slekten har en holarktisk utbredelse, med særlig mange arter i Øst-Asia.
Artene ble tidligere gjerne plassert i slekten Athous.
