| Henrich Neumann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. juli 1914 Skjåk | ||
| Død | 24. okt. 1983 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, geolog | ||
| Barn | Iver B. Neumann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hjob Henrich Neumann (1914–1983) var en norsk vitenskapsmann og motstandsmann.
Han tok latinartium ved Stabekk gymnas i 1933[trenger referanse] og magistergraden i geologi i 1939. Neumann arbeidet med sin doktorgrad da Norge ble okkupert. Med kun tre ukers verneplikt som ballast gikk han inn i motstandsarbeidet i Telemark.[trenger referanse] Neumann måtte flykte til Sverige i 1943, men kom i 1944 tilbake til landet som nestkommanderende i Milorg distrikt XII (Kongsvinger) under dekknavnet Einar «Sivert» Amundsen.[trenger referanse]
Neumann avla sin doktorgrad om Kongsbergs sølvforekomster i 1945. I 1947 flyttet han til Storbritannia, der han i tre år var universitetslektor i Leeds. Han vendte hjem til stillingen som førstekonservator ved Mineralogisk-Geologisk Museum på Tøyen, var i 1954/55 gjesteprofessor ved University of Indiana, og ble i 1966 professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Neumann prioriterte deretter universitetspolitisk arbeid, blant annet som dekanus ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet 1971-74 og som preses i Det norske vitenskapsakademi,[trenger referanse] samt arbeid med boken Norges mineraler (1985).
Henrich Neumann er far til Jørgen Henrich Neumann, Iver B. Neumann og Tove Helene Neumann.