| Henry Edward Bird | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. juli 1830 Portsmouth | ||
| Død | 11. apr. 1908 (77 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Sjakkspiller, sakprosaforfatter, sjakkomponist, bokfører | ||
| Søsken | Louisa Maria Bird Whitecross | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
             |
Henry Edward Bird (1830–1908) var en av de beste engelske sjakkspillerne på 1800-tallet.
Bird var bokholder av profesjon, men «levde for sjakken og spilte mot hvem som helst, hvor som helst, når som helst og under hvilke forhold som helst.»
Som 21-åring ble Bird invitert til den store sjakkturneringen i London 1851. Dette var en ren utslagsturnering og Bird røk ut allerede i første runde mot Bernhard Horwitz (1,5–2,5). I 1858 spilte Bird enkelte partier mot Paul Morphy og i 1866 tapte han en match mot sjakkverdensmester Wilhelm Steinitz. Han tapte også mot Emanuel Lasker i 1890 med resultatet 3,5-8,5 og i 1892 med 0-5.
Tapene til tross, Bird hadde en original spillestil og var en respektert mann i sjakkverdenen. I New York 1876 vant han den første skjønnhetsprisen i sjakkhistorien, en sølvpokal for et parti mot James Mason.
Bird skrev enkelte sjakkbøker, sjakkhistorikken Chess History and Reminiscences (1893) og komponerte noen sjakkoppgaver.
Birds navn lever videre gjennom Birds åpning (1.f2-f4, ECO A02 og A03) og Birds forsvar i spansk åpning (ECO C61).