| Henry Hardinge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mars 1785 Wrotham, Kent | ||
| Død | 24. sep. 1856 Tunbridge Wells | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, generalfeltmarskalk | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College Durham School | ||
| Ektefelle(r) | Lady Emily Stewart (1821–) | ||
| Far | Henry Hardinge | ||
| Mor | Frances Best | ||
| Søsken | George Nicholas Hardinge | ||
| Barn | Arthur Edward Hardinge Frances Elizabeth Hardinge Emily Caroline Hardinge Charles Hardinge, 2nd Viscount Hardinge | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801; avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Gravlagt | Church of St John the Baptist, Penshurst | ||
| Utmerkelser | storkorsridder av Order of the Bath | ||
| Troskap | |||
| Våpenart | British Army | ||
| Tjenestetid | 1799–1856 | ||
| Militær grad | Feltmarskalk | ||
| Enhet | |||
| Deltok i | Napoleonskrigene Første anglo-sikh-krig | ||
Henry Hardinge, Vicomte Hardinge av Lahore (født 30. mars 1785 i Wrotham, Kent, død 24. september 1856 i Tunbridge Wells), var en britisk general, statsmann og generalguvernør i India.
Henry Hardinge utmerket seg som visegeneralkvartermester ved den portugisiske arméen under hertugen av Wellingtons felttog på Den iberiske halvøy 1808-1815, spesielt slaget ved Albuera (1811) og slaget ved Vitoria (1813). Han deltok felttoget mot Napoleon som engelsk kommissær ved det prøyssiske hovedkvarteret (til 1818). I slaget ved Ligny ble han hardt skadet i venstrearmen, som måtte amputeres. Hardinge ble i 1815 adlet og ble i 1821 forfremmet til oberst.
Hardinge ble medlem av Underhuset i 1820. Han var krigsminister i 1828 – 1830 og 1841 – 1844. I 1830 og 1834 – 1835 var han minister med ansvar for Irland. 1844 – 1848 var han generalguvernør i India.
Hardinge ble utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath.