Hepialus er en slekt av sommerfugler der larvene ofte lever av røtter og delvis er skadedyr på nytteplanter.
De voksne har korte antenner og tilbakedannede munndeler.
Utseende
Middelsstore til nokså store rotetere. De norske arten har hannen (som er mindre) skinnende hvit, hunnen rødbrun.
Levevis
Larvene lever i jorden der de spiser røtter av ulike slags planter, noen arter kan gjøre litt skade på jordbruksvekster. Larveutviklingen tar ofte to år. De voksne sommerfuglene flyr helst i skumringen om sommeren. Hannene svermer lavt over vegetasjonen, og kan henge i luften over et bestemt punkt en stund. Dette er særlig påfallende for spøkelsessvermeren (Hepialus humuli), den største europeiske arten med et vingespenn på 40–50mm hos hannene, opptil 70mm hos hunnene. Her har hannen snøhvite vinger som gjør den meget synlig i tusmørket. Spøkelsessvermeren finnes i Norge nord til Nordland, men er ikke svært vanlig. Hunnene flyr lavt og «teppebomber» bakken med eggene sine.
Systematisk inndeling
Ulike klassifikasjoner varierer mye i hvilke arter som skal plasseres i denne slekten. I tradisjonelle inndelinger blir ofte de aller fleste artene av rotetere på den nordlige halvkulen plassert her, i andre bli spøkelsessvermeren plassert alene i slekten. I alle fall en del av artene under blir ofte plassert i andre slekter.
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73 – 91. ISBN 978-91-88506-60-3
