| Herbert Herding | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1904 Fredrikstad | ||
| Død | 19. okt. 1958 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, tekstforfatter, regissør, teatersjef, sangtekstforfatter | ||
| Far | Arne Svendsen | ||
| Søsken | Oscar Bernstein | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Herbert Herding (født 2. februar 1904 i Fredrikstad, død 19. oktober 1958 i Oslo) var en norsk revyforfatter, revyartist og teatersjef. Under kunstnernavnet Herberth var han en av samtidens mest avholdte revykunstnere.
Allerede på 1920- og 1930-tallet gjorde han seg bemerket i norsk teaterliv.
I 1925 ble han teatersjef på Hjorten Revy- og Varietéteater i Trondheim. Hjorten hadde vært en svært populær scene siden oppstarten i 1867, men i 1925 opplevde teateret motgang og publikumssvikt. De første årene under Herberths ledelse fikk teateret et oppsving, men i 1928 begynte publikum å svikte på nytt. Årsaken ble sagt å være at den trønderske lokalkoloritten manglet i oppsetningene. Herberth sa opp stillingen og dro til Chat Noir i Oslo.
I 1933 medvirket han i Tancred Ibsens spillefilm Op med hodet!, som filmatisk ble ansett som svært avant-gardistisk. Filmen hadde premiere i 1934, og handler om en naiv landsens unggutt som kommer til hovedstaden, forelsker seg i en skuespillerinne og bestemmer seg for å gå til scenen. Herberth spiller en av revyskuespillerne i filmen. Dette ble hans eneste filmrolle.
Han skrev teksten til en rekke populære sanger, som Sol ute, sol inne og Jeg blir så glad når solen skinner.
Han var direktør for Chat Noir.
Han var sønn av skuespilleren og revyforfatteren Arne Svendsen. Moren het Cecilie Fischer. Han var halvbror av revyforfatteren Kolbjørn Svendsen.