Herlighet kommer av herlig. Herlig kommer fra nyhøytisk herrlich som kommer fra oldhøytisk herlich som betyr fornem, utmerket, prektig. Dette er knyttet til oldhøytysk her som betyr fornem, herlig. Ordet herre og herskap er avledet fra dette.
Herlighet brukes i tre betydninger:
I jussen betyr herlighet: «Herlighet, i eldre dansk-norsk rettsspråk særlige rettigheter som tilligger en fast eiendom på landet over fremmed eiendom eller sameiestrekninger, f.eks. hogstrett, fiskerett, beiterett, allmenningsrett el.l. I eldre skjøter sies det ofte at gården overdras med «herlighet og rettigheter», men dette tillegg er ikke rettslig nødvendig. Det tilsvarende uttrykk på nynorsk er «lut og lunnende» eller «lunnar».».
På tysk brukes herrlichkeit svært likt norsk, men den juridiske betydningen ser ut til å ha gått ut av språket. På engelsk brukes herlighet for det første om glory, magnificence, splendor. For eksempel betyr å leve i herlighet og glede: to live in style, live happily. Salomo i all sin herlighet betyr: Solomon in all his glory, Hele herligheten er ironisk og betyr: the whole lot, the whole kit and caboodle. For det andre oversettes herlighet juridisk med: manorial right; natural resource; posession, treasure.
I Det tysk-romerske rike ble territorier av lavadelige herskere betegnet som herligheter (tysk Herrlichkeit eller Herrschaft). Herskeren over en herlighet kunne altså være en herre, en ritter eller en friherre. Dermed tilsvarte herligheter omtrent det som i andre land ble betegnet som baronier.