Herman Sachnowitz

Familiens skjebne under krigen

Faren og alle søsknene i Sachnowitz-familien ble arrestert i 1942 og deportert til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Herman mistet faren, tre søstre og fire brødre i utryddelsesleiren Auschwitz. Faren og søsteren Marie (født 1911) døde i gasskammeret i Auschwitz straks etter ankomsten.

Søstrene Rita (født 1915) og Frida (født 1923) hadde ankommet Auschwitz i en annen fangetransport enn den øvrige familien, og Herman hadde grunn til å tro at også de hadde blitt drept i gasskammeret umiddelbart etter ankomsten til Auschwitz. Frida og Rita døde trolig i Auschwitz i april 1943. Broren Samuel Sachnowitz (født 1912) døde 11. januar 1943 i Auschwitz. Elias Sachnowitz (født 1911) døde 22. februar 1943 i Auschwitz. Martin Sachnowitz (født 1910) døde 14. mars 1943 i Auschwitz. Frank Sachnowitz (født 1925) døde en gang etter august 1943 trolig i nærheten av Hamburg. I 2013 fremkom at Frank ble drept med gass i Strasbourg for at professor August Hirt ved universitetet der skulle få skjeletter til å forske på.

I 2012 ble det satt ned ni snublesteiner på torget i Larvik til minne om familien Sachnowitz. Familien drev to butikker i Larvik: Dressmagasinet på Torget og Ekko i Prinsegata.

Ekteskap

Etter krigen (1948) giftet Herman Sachnowitz seg med Paula Damelin (født 1918 i Oslo, død 2006), som tok etternavnet Sachnowitz. Paula Damelin hadde gått i dekning da interneringen begynte høsten 1942 og holdt seg skjult i tre måneder. Hun flyktet i januar 1943 over grensen til Sverige sammen med moren Thora og søsteren Birgit. Hennes far Israel Damelin ble drept i Auschwitz. Broren Benno levde i konsentrasjonsleir til mars 1943. Moren Thora tok sitt eget liv i 1943.

Paula Damelins formue ble beslaglagt av norske myndigheter i januar 1943. Paula Damelins foreldre innvandret til Norge fra Litauen (da som del av Det russiske keiserriket) rundt 1908.

Evakuering av Auschwitz

I januar 1945 nærmet sovjetiske styrker seg, og Auschwitz ble for det meste evakuert. Tyskerne brente dokumenter. Sachnowitz deltok i dødsmarsjen fra Buna-leiren 18. januar 1945, de gikk 80 km den første dagen. Før marsjen fikk de utdelt ullteppe og to kilo brød. Han anslo at kolonnen han gikk i, kom opp i hundretusen fanger. De fleste døde under marsjen og Sachnowitz anslo at av de opprinnelig hundretusen overlevde noen få tusen. Fanger som segnet utmattet om, ble drept med nakkeskudd. Sachnowitz forfrøs føttene under marsjen. Fra Gliwice ble de sendt med tog som gikk på kryss og tvers gjennom Tsjekkoslovakia og Østerrike; Sachnowitz sto i en tettpakket, åpen lastvogn i vinterkulden. Sachnowitz opplevde at fangene i dødsmarsjen ble hånet av lokalbefolkningen. Etter omkring ti dager kom de til leiren Dora ved Nordhausen.

Fangene i Dora og Buchenwald arbeidet i underjordiske fabrikker med fremstilling av missilene V1 og V2. I Dora var vennen Moritz Kahan som også hadde vært i Auschwitz og Buna. I Nordhausen arbeidet Sachnowitz blant annet på sykestuen. Sachnowitz var vitne til at de mange lik, som hver veide bare 35–40 kilo, ble brent utenfor leiren i store bål eller sendt til krematoriet i Buchenwald. Situasjonen de siste månedene av krigen var til dels kaotiske med strøm av nye fanger østfra og sammenbrudd i matforsyning og sanitære forhold.

Slutten av krigen

På slutten av krigen (fra 1. april) ble Sachnowitz og medfangene sendt fra Dora delvis til fots til Bergen-Belsen som ble befridd av britiske styrker. I slutten av 1944 var det 15 000 fanger i Bergen-Belsen, i 1945 var over 50 000 stuet sammen der og driften av leiren var i oppløsning. Brakkene hadde 10 ganger så mange innkvarterte som de var beregnet for. Det var høy dødelighet og lik lå stablet og strødd over alt. Omkring 14. april 1945 hørte de lyden av kamphandlinger som nærmet seg, om morgenen 15. april kom nøytrale ungarske soldater og tok over vaktholdet inntil britiske styrker kom klokken 12. Sachnowitz ble med den britiske kommandanten som tolk og beordret borgermesteren i Bergen til å utlevere mat. Sachnowitz kommanderte SS-mannskap tatt til fange av de allierte.

Sachnowitz var den eneste gjenlevende nordmann i Bergen-Belsen, og han ble 28. april evakuert sammen med andre fanger til sykehus i Eindhoven. Den britiske kommandanten skrev en passerseddel som begynte med ordene «Til den det måtte angå...». Sachnowitz var eneste overlevende nordmann i Belsen og da var ikke egen transport til Norge. Deretter ble han sendt til sykehus i København og fikk behandling. Barndomshjemmet i Larvik var tomt og plyndret da han kom hjem i 1945.