Herremann (dansk: herremand, fra norrønt enten herramaðr eller hermaðr) var opprinnelig en (adels)mann som stod i særlig tjenesteforhold (med militære forpliktelser) overfor en landsherre (konge, fyrste, biskop); en adelsmann. Senere brukt om en som opptrer som en storkar.
Under keiserkrigen på dansk jord klarte bare København å motsette seg erobring. Svenskene stod på Sjælland i to år og beleiret hovedstaden i seks måneder. Københavns borgere kjempet på vollene med Frederik 3. i spissen for forsvaret. I 1660 påpekte Københavns borgere at adelen hadde sviktet byen og overlatt til borgerne å forsvare den. Som anerkjennelse fikk de i stand et stendermøte, fordi «herremennene» hadde vist seg å være «haremenn».