Hilara

Hilara
Hilara intersticta, hann. Merk det oppsvulmede, første leddet på forbeina.
Nomenklatur
Hilara
Meigen, 1822
Populærnavn
dansefluer
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter ca. 400, 57 i Norge
Habitat På land. Finnes i de fleste habitater, tallrike i skog og på gressmarker.
Utbredelse mest holarktisk
Inndelt i

Hilara er en artsrik slekt av middelsstore, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.

Utseende

Artene i denne slekten er forholsvis små, oftest svarte dansefluer med klare vinger. Kroppen er gjerne noe kjegleformet. Antennene har det tredje leddet mer eller mindre kjegleformet, gjerne med en nokså kort børste (arista) i spissen. Kroppen har gjerne en del kraftige børster men ellers er de lite hårete. Beina er middels lange, hos hannene er det innerste leddet på forføttene utvidet og utviklet til spinnkjertler. Hannene har vanligvis store, ytre kjønnsorganer, hunnene et langt og tynt eggleggingsrør.

Levevis

De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger, i flukt. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Hannene svermer gjerne over vann, og bruker spinnkjertlene på forbeina til å spinne slike somj blant annet kan brukes til å pakke inn "bryllupsgaver". Larvene lever i jorda eller mudder.

Bryllupsgave

Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.

Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.

Utbredelse

Slekten er hovedsakelig utbredt i Holarktis.

Systematisk inndeling

Artslisten er ufullstendig.

Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.
  2. 1 2 3 4 Chvála, Milan (1997). «A revision of the European species of Hilara chorica-complex (Diptera, Empididae), with new synonymy and description of a new species». Studia Dipterologica. 4 (1): 99–113.
  3. 1 2 Mik, J. (1892). «Zur Kenntniss der Dipterengattung Hilara» (PDF). Wiener Entomologische Zeitung. 11: 78–85.
  4. ↑ Engel, E. O. (1943). «Gattung Hilara Meigen». Die Fliegen der Paläarktischen Region. 4 (4): 273–281.
  5. 1 2 3 4 5 6 Strobl, Gabriel (1899). «Spanische Dipteren. II. Theil». Wiener Entomologische Zeitung. 18: 12–27.
  6. 1 2 Chvála, Milan (2001). «Revision of the Palaearctic species of the Hilara abdominalis-group (Diptera: Empididae)». 45 (3): 199–230.
  7. 1 2 3 Strobl, Gabriel (1906). «Spanische Dipteren II». Memorias de la Real Sociedad Española de Historia Natural.. 3 (1905): 271–422.
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Strobl, Gabriel (1892). «Die osterreichischen Arten der Gattung Hilara Meig. (Mit Beruckischtigung der Arten Deutschlands und der Schweiz.)». Verhandlungen der Zoologisch-Botanischen Gesellschaft in Österreich. 42: 85–182.
  9. ↑ Lundbeck, William (1913). «A new species of Hilara - Vidensk». Meddr Dansk Naturh. Foren.. 64: 325–327.
  10. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Collin, James Edward (1927). «Notes on the Empididae (Diptera), with additions and corrections to the British list». Entomologist's Monthly Magazine: 93–98.
  11. 1 2 3 Kustov, Semen Yu.; Shamshev, Igor V.; Shamshev, Patrick (2013). «Three new species of the genus Hilara (Diptera, Empididae) from the Northwest Caucasus» (PDF). Proceedings of the Zoological Institute RAS. 317 (2): 185–194. doi:10.31610/trudyzin/2013.317.2.185.
  12. 1 2 3 4 5 Niesiolowski, S. (1991). «The new species of the genus Hilara meigen (Diptera: Empididae) from Poland». Acta Universitatis Lodziensis. Folia limnologica. 4: 77–90.
  13. ↑ Frey, R. (1908). «Beiträge zur Kenntnis der Dipteren Fauna Finnlands». Meddn Soc. Fauna Flora Fenn. 33(1907) (67–69).
  14. 1 2 3 4 5 6 7 Straka, V. (1976). «Descriptions of new species of the genus Hilara Meigen (Diptera, Empididae)». Annot. Zool.bot. Bratislava.
  15. 1 2 3 4 Oldenberg, Lorenz (1916). «Einige neue und alte Hilara-Arten (Dipt.)». Arch. Naturgesch. A. 81 (9): 166–172.
  16. 1 2 3 4 5 6 Strobl, P. Gabriel; Czerny, Leander (1909). «Spanische Dipteren. III». Verhandlungen der Zoologisch-Botanischen Gesellschaft in Österreich.. 59 (6): 121–310.
  17. 1 2 Ciftci, M.C. & Hasenbli, A. (2011). "Two new species of Hilara (Diptera, Empididae) from northwestern Turkey." Zootaxa 2928: 49-56.
  18. 1 2 3 Strobl, Pater Gabriel (1910). «Die Dipteren von Steiermark. II. Nachtrag». Mitteilungen des Naturwissenschaftlichen Vereines für Steiermark. (1909)46: 45–292.
  19. 1 2 Chvála, Milan (1999). «Three new Hilara species (Diptera, Empididae) from north-western Europe». Studia Dipterologica. 6: 135–147.
  20. 1 2 3 4 Chvála, Milan (1999). «Classification and phylogeny of the Alpine Hilara andermattensis-group (Diptera: Empididae)». Acta Universitatis Carolinae Biologica. 43: 27–50.
  21. ↑ Hutton, F. W. (1901). «Synopsis of the Diptera Brachyera of New Zealand». Transactions and Proceedings of the New Zealand Institute. 33: 1–95.
  22. 1 2 Collin, J.E. (1961). British Flies. VI. Empididae.. Cambridge: Cambridge University Press.
  23. ↑ Engel, E. O. (1941). «Gattung Hilara Meigen». Die Fliegen der Paläarktischen Region. 4 (4): 105–272–281.

Kilder

Eksterne lenker