



En himmelseng er en type seng med tak eller panel, kalt «himmel», gjerne holdt oppe med fire vertikale stolper – én plassert i hvert hjørne. Disse sengene har historisk blitt brukt for å vise velstand.
Himmelsenger har eksistert siden middelalderen, men ble utbredt blant byborgerne på 1600-tallet, i barokken. Den hollandske renessansesengen – et design som påvirket norske sengers utforming i nyere tid – hadde hjørnestolper med kronlister festet øverst. Vangene var videre delt opp i felter, noe som var vanlig i europeisk sengedesign. Ofte kunne draperte forheng festes, og utseende og dekor var viktig. Stilarter som rokokkoen, barokken og klassisismen påvirket alle dekorasjonene og utformingene på sengene.
Himmelsengen ble utbredt i norske bygdestrøk. Til og med i de mest avlukkede bygdene, som i Setesdal, ble himmelsenger populært så tidlig som på 1700-tallet. Disse var ofte formet i en renessansestil. Slike senger ble brukt i Norge så sent som på 1800-tallet.