Hjorten Revy- og Varietéteater

Hjorten Revy- og Varietéteater
OmrådeTrondheim
ArkitektKarl Norum

Hjorten Revy- og Varietéteater
63°25′43″N 10°21′43″Ø
Det såkalte «Hundehuset» ved Adrianstua er den øverste delen av tårnet på det tidligere forlystelsesstedet Hjorten.

Hjorten Revy- og Varietéteater, også kalt Trondhjems Tivoli Hjorten eller bare Hjorten, var fra 1867 til 1955 et underholdnings- og serveringssted i Trondheim.

Etablering og drift

Etablissementet ble startet i Ila i 1867 av Hans Lemvig Christiansen. I starten het stedet Christiansens Have, men fikk under nye eiere på 1880-tallet navnet «Hjorten». Bygningen i Ila der det hele startet, var i den gamle Klæthgården hvor det hadde vært overnatting og servering gjennom årtier. Hjorten bestod etter hvert av en rekke bygninger og et stort hageanlegg. Det karakteristiske restauranthuset i dragestil ble tegnet av arkitekt Karl Norum og bygget i vestenden av Ilaparken i 1899.

Hjorten hadde sin storhetstid fra 1890-årene frem til første verdenskrig. Blant annet hadde den svenske trubaduren og revyskuespilleren Ernst Rolf sitt gjennombrudd på Hjorten i 1911. Etter at Christiansen døde i 1879, fikk Hjorten tyske eiere, deriblant Rudolf Gehe og Fritz Topp. Tyskerne reiste på såkalte «underholdningsbørser» i Hamburg og Berlin og hentet internasjonale artister og musikere til Hjorten.

I 1925 ble revystjernen Herbert Herding (Herberth) teatersjef på Hjorten. De første årene under Herberths ledelse fikk teateret et oppsving, men i 1928 begynte publikum å svikte på nytt. Årsaken ble sagt å være at den trønderske lokalkoloritten manglet i oppsetningene. Herberth sa opp stillingen og dro til Chat Noir i Oslo.

I tillegg til revyer – blant annet studentenes UKE-revy – kom det en strøm av omreisende artister og skuespillere til Hjorten. Lokalene ble også benyttet til andre arrangementer; blant annet kom det afrikanere og inuitter fra Canada som viste frem sin kultur og levemåte mot betaling.

Nedleggelse og riving

Underholdningen ved Hjorten opphørte i 1947, mens restaurantdriften fortsatte til den også stengte i 1955. Huset forfalt og ble revet i 1961 for å gi plass til Ila alders-og sykehjem.

Se også

Referanser

  1. ↑ «Herberth». Ballade.no. Besøkt 6. april 2020.[død lenke]

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata