| Hjorterot | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Seseli libanotis (L.) W.D.J.Koch | |||
| Populærnavn | |||
| hjorterot | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | skjermplanteordenen | ||
| Familie | skjermplantefamilien | ||
| Slekt | hjorterotslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | eng og kratt | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Marokko | ||
Hjorterot (Seseli libanotis) er en to- eller flerårig urt i skjermplantefamilien.
Høyden varierer, men den kan bli 120 cm høy. Den opprette stengelen har furer. Bladene er enkelt- til tredobbeltfinnede. Småbladene er linjeformede til avlange. Blomstene er hvite eller rosa og sitter i skjermer med 20–60 stråler. Det er mange linjeformede storsvøpblad. Frukten er elliptisk med tydelige ribber og er 2,5–4 mm lang. Blomstringstiden er juli–september.
Hjorterot vokser i høyvokst natureng og åpent kratt på tørr, kalkrik jord. Hovedutbredelsen til arten strekker seg gjennom Eurasia fra Tyskland til Sibir, og den er også vanlig i Kaukasus. Mer spredte forekomster finnes i Vest- og Sør-Europa, Marokko, Tyrkia og Nord-Iran. Hjorterot finnes nordover til Norge, Danmark, Sverige og Finland, men er begrenset til områder med høy sommertemperatur og kalkholdig grunn.
I Norge finnes hjorterot bare ved indre deler av Oslofjorden og nesten utelukkende i kommunene Oslo og Bærum. Innenfor det begrensede norske utbredelsesområdet er den en vanlig plante som vokser i store bestander. Dette området er tett befolket med mye bebygd areal. I Norsk rødliste for arter (2021) har hjorterot status «nær truet» (NT).
