Hjulvisp

Hjulvisp er et mekanisk kjøkkenredskap til å røre rundt eller blande sammen ingredienser. Den består av to ballongvisper (ståltråder eller tynne skovler i en hjulformet krans) festet til en stang med tannhjul, som korresponderer med et tannhjul festet til en S-formet stang (håndsveiva), og i øvre ende et håndtak enten av tre eller plast. Hjulvispen ble patentert i 1850-årene.

• 
  En eldre type hjulvisp (= fouet rotatif manuel).
• 
  Mekanisk hjulvisp (= batteur mécanique à démultiplication).

Hjulvispen drives med håndkraft. Den samme innretning drevet med elektrisk kraft kalles miksmaster. Funksjonen med visping finnes også på større kjøkkenmaskiner. På den andre siden av skalaen er den opprinnelige håndvispen, bundet sammen i øvre ende av tynne kvister, og den enkle, manuelle håndvispen med håndtak av typen spiralvisp, ballongvisp eller flatvisp.

• 
  Miksmaster (= batteur électrique portative).
• 
  Spiralvisp (= fouet à main).

Mange retter hvor hjulvispen blir brukt begynner med å piske egg (til eggedosis, vaffel- og pannekakerøre, omelett, etc.), og/eller fløte (til krem). Det kan dernest være snakk om å tilføre sukker og mel (til kaker, loff, etc.), men vispen brukes kun inntil blandingen får en tørrere og fastere konsistens, og en må gå over til å elte deigen.

Mindre påhengsmotorer til bruk på småbåter omtales gjerne nedsettende som hjulvisper. Mindre vanlig er å se sykkelen assosiert med hjulvispen: «Han tråkket av sted på hjulvispen».

Trivia

• De danske sexologene «Inge og Sten» mottok til sin spalte i Dagbladet, en gang tidlig på 1970-tallet, en betroelse fra en som hadde fått slik sans for hjulvispen sin. Vedkommende presiserte ikke nærmere hva vispen ble brukt til, men de danske sexologene var overfor innsenderen åpne for alle slags tilbøyeligheter, og forsikret om at slik atferd var «helt normalt».
• I boka om Mormor og de åtte ungene skildrer Anne-Cath. Vestly dilemmaet som mormor står overfor da hun under et besøk i byen velger å bruke de siste pengene sine på en hjulvisp. Hun tenkte på all den gode vaffelrøra hun kunne lage, og dermed fikk hun ikke råd til togbilletten hjem.
• Hans E. Kinck omtaler vispen i boka Hugormen. Kristiania 1923, s. 96.

Fotnoter