Holtermann

Holtermann er et norsk slektsnavn med opprinnelse i Tyskland. Slektens første kjente mann er mesterskomakeren og medlem av menighetsrådet i Rotenburg an der Wümme, Coert Holterman. Slektsnavnet kom til Norge i 1673 med Henrich Holtermann (1650–1730, sønn av Coert Holtermann og Anna Delfendahl), som tok borgerskap i Bergen 9. november 1676.

«Hindrich Holterman» giftet seg i 1676 (8. januar 1677 ifølge slektsboken) med Anne (eller Anna) Castensdaatter Bagge i Domkirken i Bergen. Carsten (Casten) Bagge innvandret til Bergen fra Law ved Rostock. Ved sønnen Carstens dåp er moren kalt Anna Bagge og faren «schomager» Hinrich Holterman. Anna Bagge (1660–1730) og Henrich Holtermann hadde 16 barn. En av hans sønner var Carsten Holtermann (1680–1757), gift med Sara Davidsdtr Faye og deretter med Anna Myhlenport; og Henrik Holtermann (1683–1728), Trondheim. Carsten tok borgerskap i Bergen 1704 (med yrke skipper), mens broren Henrik/Henrich («kjøbmand») tok borgerskap i 1706. Den unge Ludvig Holberg var omgangsvenn med Carsten Holtermann. Datteren Birgitte Holtermann (1692–1728) var gift med Peder Ibsen og de var tippeoldeforeldre til forfatteren Henrik Ibsen. Da var fra Holtermann-slekten fornavnet Henrik kom inn i Ibsen-slekten.

Henrik Holtermann (1683–1728) hadde borgerskap som kjøpmann i Bergen, men bodde mest på Sunnmøre. Det var på denne tiden ingen kjøpstad på Sunnmøre, Henrik Holtermann var en såkalt utligger ved at han hadde tillatelse til å ligge ute i distriktet (i «kræmmerleier») og handle med bøndene der. Henrik Holtermann eide en periode handelsstedet Brunholmen ved «Ålesundet», Brunholmen var et av de små handelsstedene som senere ble sentrum i den nye byen Ålesund. Henrik Holtermann var gift med Meine H. Stokberg datter av Hans Stokberg og Anna H. Hagerup. Sønnen Hans Holtermann etablerte seg som handelsmann samme sted, mens datteren Anna Bagge Holtermann var gift med handelsmannen Iver Jørgensen Høgh i Vegsund.

Slekten har brukt et våpen med 5 hylleblomster på en gren.

Etterkommere etter Henrik Holtermann (1683–1728)

Treliste

Etterkommere etter Henrik Holtermann (1683–1728) gift med Meine Stokberg
- Hans Holtermann (1709–1781), gift med Margaretha Knudsdatter Wiig (1692–1743), andre gang med Ingeborg Catharine Hagerup (1730–1796), datter av Eiler Hagerup d.e.
  - Henrik Holtermann (1735–1784), gikk i lære hos Hans Strøm, sogneprest i Skogn
  - Knut Holtermann (ca. 1738–1815), høyesterettsassessor i København
  - Eiler Hagerup Holtermann (1748–1800), kanselliråd, innehaver av Austrått
    - Ove Bjelke Holtermann (1782–1856), «assessor», innehaver av Austrått
      - P.H. Holtermann (1820–1865), arkitekt
  - Markus Fredrik Bang Holtermann (1775–1853), kaptein
- Anna Bagge Holtermann (1719–1791) gift med Iver Høegh (f. 1715) sønn av Elisabeth Knudsdatter Wiig og Jørgen Høegh.
  - Elisabet Høeg (1747–) gift med Christian F. Meldal, sogneprest i Borgund
  - Maren (Mein) Cathrine Høeg (1748–1827), gift med presten Ludolph Krohn (1741–1795)
  - Anna Bagge Høgh/Høeg (1750–1839), gift Hans Jacob Mechlenburg (1749–1800)
    - Elisabeth Marie Mechlenburg (1781–1853), gift med Carl Rønneberg (1779–1858) «Ålesunds grunnlegger»

Kjente medlemmer av slekten Holtermann

Handelsmann Hans Holtermann kjøpte Austrått i 1760. Blant slektens kjente medlemmer er flere eiere av Austråttborgen og Rein kloster, dessuten:

offiseren Reidar Holtermann
arkitekten P. H. Holtermann.

Politikeren Christian Holtermann Knudsen fikk navnet Holtermann fra sin fadder, kjøpmannen Nicolay Holtermann som han ikke var i slekt med. Nicolay Holtermann (1804–1872) hadde akkurat mistet sin kone Christiane og gutten ble kalt opp etter henne.

Referanser

↑ Holtermann, Sten O. R. (1980). «Något om familjen Holtermanns røtter i 1500-talets Hannover». Norsk slektshistorisk tidsskrift. 27: 266–272.
↑ Bratberg, Terje (15. november 2018). «Holtermann». Store norske leksikon. Besøkt 26. mai 2026.
1 2 Steffens, Haagen Krog (1915). Norske Slægter 1915. Kristiania: Gyldendalske Boghandel. s. 89.
1 2 3 4 5 6 Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).
↑ Digitalarkivet, Borgerskap i Bergen 1600–1751, oppslag på "Holterman", 16. mars 2013.
↑ Hindrich Holterman Ministerilabok for Domkirkens prestegjeld, Digitalarkivet, lest 24. februar 2016.
↑ Ministerialbok for Korskirkens, dåp 22. februar 1680, Digitalarkivet, 24. februar 2016.
↑ Digitalarkivet, Døypte i Bergen 1668–1815, Carsten Holtermann og Sara Davidsdtr Faye oppført med minst 2 barn.
↑ Landmark, Einar (2012). Vendepunktet. Førde: Selja forl. ISBN 9788282400541.
↑ Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for Familjen Holtermann. Trondhjem: O. Holtermann.
↑ Ferguson, Robert (2006). Henrik Ibsen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202238757.
↑ Koht, Halvdan (1954). Henrik Ibsen. Oslo: Aschehoug.
↑ Ekroll, Knut (1918): Brunholmen i Aalesund og kongeparrets opphold der 1733. Tidsskrift for Sunnmør Historiske lag. 1916–1917. 8-9de aargang. Utgitt i Aalesund.
↑ Dale, Bjørn Jonson (1987): «Borgarsetet Brunholmen». I Brunholmen og Molja (red av Kjell Skorgevik), Aalesunds Museums skrift nr 16.
↑ Herman L. Løvenskiold, Heraldisk nøkkel, Universitetsforlaget, 1978, ISBN 82-00-01697-8, s. 40, jf. s. 70, jf. s. 85
1 2 3 Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).
↑ Bolling, Reidar (1950). Kristenliv i Skogn. Trondheim: (eget forlag).
↑ Bjørge, Magnar Kruse (1960). Familien Abelseth. Ålesund.
↑ Hallager, G. (1915). Norges høiesteret 1815–1915. Aschehoug.
↑ Holtermann, O. (1901). Østeraat: Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider. Adresseavisens Bogtrykkeri.
↑ «Slekter på matrikkelgården Austrått». www.yrjarheimbygdslag.no (på norsk). Besøkt 20. desember 2021.
1 2 Dale, Bjørn Jonson (1999). «Gullsmeden i gamle dagar». Tidsskrift for Sunnmøre Historielag.
↑ Dale, Bjørn Jonson (25. februar 2020). «Carl Rønneberg». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 20. desember 2021.
↑ Pionerene: Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen. [Oslo]: Tiden. 1985. ISBN 8210027050.
↑ Helle, Egil (1988). Grunnleggeren. Oslo: Tiden. ISBN 8210031708.
↑ Gjerstad, Jo (2001). Typebyen. [Bergen]: Bergen faktorforening. ISBN 8291372098.
↑ Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for Familjen Holtermann. Trondhjem: O. Holtermann.

[1] Holtermann, Sten O. R. (1980). «Något om familjen Holtermanns røtter i 1500-talets Hannover». Norsk slektshistorisk tidsskrift. 27: 266–272.

[2] Bratberg, Terje (15. november 2018). «Holtermann». Store norske leksikon. Besøkt 26. mai 2026.

[:3-3] 1 2 Steffens, Haagen Krog (1915). Norske Slægter 1915. Kristiania: Gyldendalske Boghandel. s. 89.

[:0-4] 1 2 3 4 5 6 Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).

[5] Digitalarkivet, Borgerskap i Bergen 1600–1751, oppslag på "Holterman", 16. mars 2013.

[6] Hindrich Holterman Ministerilabok for Domkirkens prestegjeld, Digitalarkivet, lest 24. februar 2016.

[7] Ministerialbok for Korskirkens, dåp 22. februar 1680, Digitalarkivet, 24. februar 2016.

[8] Digitalarkivet, Døypte i Bergen 1668–1815, Carsten Holtermann og Sara Davidsdtr Faye oppført med minst 2 barn.

[9] Landmark, Einar (2012). Vendepunktet. Førde: Selja forl. ISBN 9788282400541.

[10] Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for Familjen Holtermann. Trondhjem: O. Holtermann.

[11] Ferguson, Robert (2006). Henrik Ibsen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202238757.

[12] Koht, Halvdan (1954). Henrik Ibsen. Oslo: Aschehoug.

[13] Ekroll, Knut (1918): Brunholmen i Aalesund og kongeparrets opphold der 1733. Tidsskrift for Sunnmør Historiske lag. 1916–1917. 8-9de aargang. Utgitt i Aalesund.

[14] Dale, Bjørn Jonson (1987): «Borgarsetet Brunholmen». I Brunholmen og Molja (red av Kjell Skorgevik), Aalesunds Museums skrift nr 16.

[15] Herman L. Løvenskiold, Heraldisk nøkkel, Universitetsforlaget, 1978, ISBN 82-00-01697-8, s. 40, jf. s. 70, jf. s. 85

[slektsbok-16] 1 2 3 Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).

[17] Bolling, Reidar (1950). Kristenliv i Skogn. Trondheim: (eget forlag).

[:2-18] Bjørge, Magnar Kruse (1960). Familien Abelseth. Ålesund.

[19] Hallager, G. (1915). Norges høiesteret 1815–1915. Aschehoug.

[20] Holtermann, O. (1901). Østeraat: Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider. Adresseavisens Bogtrykkeri.

[21] «Slekter på matrikkelgården Austrått». www.yrjarheimbygdslag.no (på norsk). Besøkt 20. desember 2021.

[:1-22] 1 2 Dale, Bjørn Jonson (1999). «Gullsmeden i gamle dagar». Tidsskrift for Sunnmøre Historielag.

[23] Dale, Bjørn Jonson (25. februar 2020). «Carl Rønneberg». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 20. desember 2021.

[24] Pionerene: Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen. [Oslo]: Tiden. 1985. ISBN 8210027050.

[25] Helle, Egil (1988). Grunnleggeren. Oslo: Tiden. ISBN 8210031708.

[26] Gjerstad, Jo (2001). Typebyen. [Bergen]: Bergen faktorforening. ISBN 8291372098.

[27] Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for Familjen Holtermann. Trondhjem: O. Holtermann.