| Homepuraea | |||
|---|---|---|---|
Homepuraea amoena
| |||
| Nomenklatur | |||
| Homepuraea Broun, 1893 | |||
| Synonymi | |||
| Inopria Broun, 1921 | |||
| Populærnavn | |||
| sevjeglansbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk, skog | ||
| Utbredelse | New Zealand | ||
| Inndelt i | |||
Homepuraea er en slekt av mellomstore biller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
Gjerne middelsstore, avlange og noe flate, blanke, brunlige glansbiller, dekkvingene med gulaktige tegninger. Hodet er horholdsvis stort, kjevene (mandiblene) fremstrakte og godt synlige ovenfra. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). Beina er korte og kraftige.
Billene kan ofte finnes ved sår i trær der sevje flyter ut.
Slekten er utbredt på New Zealand.