| Hoot Gibson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. aug. 1892 Tekamah | ||
| Død | 23. aug. 1962 Woodland Hills | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmprodusent, filmskuespiller, stuntperson, filmregissør | ||
| Ektefelle(r) | Helen Gibson (1913–1920) Sally Eilers (1930–1933) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Inglewood Park Cemetery | ||
| Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1910– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hoot Gibson (født 6. august 1892, død 23. august 1962) var en amerikansk rodeomester og en tidlig cowboyfilm-skuespiller, filmregissør og produsent for cowboyfilmer. Mellom 1910 og 1959 deltok han i 75 filmer.
Han ble født som Edmund Richard Gibson i Tekamah i Nebraska, og lærte å ri mens han fortsatt var en liten gutt. Familien flyttet til California da han var syv år gammel. Som tenåring arbeidet han med hester på en ranch, og det førte til at han begynte å delta i konkurranser om å ri på steilende, udresserte hester uten sadel.
Han fikk tilnavnet «Hoot Owl» av dem han jobbet sammen med, og etter hvert ble navnet forkortet til «Hoot». Ifølge boken The Real Wild West: 101 Ranch other Creation of the American West av Michael Wallis, fikk Gibson kallenavnet «Hoot» mens han arbeidet som sykkelbud for Owl Drug Company, mens Dan L. Thrapps hevder i sin Encyclopedia of Frontier Biography at Gibson hadde fått tilnavnet fordi han en gang jaktet ugler i en hule.
I 1910 var regissøren Francis Boggs på utkikk etter erfarne cowboyer til en kortfilm. Gibson og en annen fremtidig stjerne i westernfilmer, Tom Mix, fikk jobben. Resultatet ble stumfilmen Pride and the Range. Gibson gjorde en annen film for Boggs i 1911. Boggs ble skutt og drept av den mentalt utilregnelige vaktmesteren Frank Minnimatsu den 27. oktober 1911. Filmstudioets eier William Nicholas Selig, prøvde å ta fra Minnimatsu pistolen, og ble også skutt og såret i armen. Etter drapet på Boggs ble Gibson engasjert av regissøren Jack Conway til en rolle westernfilmen His Only Son, som hadde premiere i 1912.
Gibsons skuespilleroppdrag var på denne tiden ennå bare en bigeskjeft, og hovedinntektene hentet han fra konkurranseridning på rodeo. I 1912 vant han all-around-mesterskapet på den berømte Pendleton Round-Up-stadionen i Pendleton, Oregon, og verdensmesterskapet i steer roping (konkurranse som går ut på å baste og binde en okse på kortest mulig tid fra hesteryggen) under Calgary Stampede.
Gibsons karriere ble avbrutt av tjeneste i Den amerikanske hæren under første verdenskrig, hvor han var sersjant i en stridsvognsenhet. Etter krigen vendte han tilbake til rodeovirksomheten, og ble venner med Art Acord, som var både cowboy og filmskuespiller. Om sommeren deltok de på rodeo, og om vinteren var de i Hollywood for å gjøre stuntarbeid. I flere år hadde Gibson filmroller i B-filmer, hovedsakelig i westernfilmer med stjerner som Harry Carey. I 1921 var etterspørselen etter cowboyfilmer blitt så stor at Gibson begynte få tilbud om hovedroller. Noen av tilbudene kom fra den unge og lovende regissøren John Ford, som Gibson utviklet et varig vennskap og samarbeid med.
Fra 1920-årene til slutten av 1940-årene var Hoot Gibson et trekkplaster på filmplakatene, og i westernfilm-sjangeren var det bare filmene med Tom Mix som solgte flere billetter. Han behersket overgangen fra stumfilm til lydfim, og ble etter dette en høyt betalt skuespiller. Populariteten hans ble så stor at det til og med ble utgitt egne Hoot Gibson-tegneserier, og begynte første å dale da syngende cowboyer som Gene Autry og Roy Rogers kom på banen og fortrengte Gibson.
I 1927 sponset Gibson og fem andre forretningsmenn fra California flyet «Spirit of Los Angeles», som var en modifisert utgave av Catron & Fisk CF-10s fly CF-10 International, i et forsøk på å vinne Dole Air Race. Gibson fikk navnet sitt malt på flyets nese for å skape blest om foretaket. Flyet havarerte i San Francisco Bay før løpet startet. I 1933 ble Gibson skadet da flyet han førte havarerte i det han forsøkte å slå cowboy-stjernem Ken Maynard i National Air Races. Mot slutten av sine respektive filmkarrierer slo for øvrig de samme to vennene seg sammen for å lage en serie lavbudsjettsfilmer.

Gibson tjente store summer penger i løpet av sin karriere, men da karrieren var over stod han likevel på bar bakke. Han hadde sløst bort pengene ved å leve høyt på strå og gjøre en rekke dårlige investeringer. I 1950-årene stod Gibson overfor økonomisk ruin, noe som også delvis skyldtes at han hadde alvorlige helseproblemer. For å betale sine medisinske utgifter jobbet han som «greeter» på et kasino i Las Vegas, det vil si at han stod i inngangspartiet og tok i mot de som stakk nesen innenfor døren. En tid arbeidet han også på tivoli, og tok nesten hvilken som helst jobb han kunne få med sin sviktende helse. Dette inkluderte en rolle i en episode av Groucho Marx' spørreprogram You Bet Your Life, som ble filmet i desember 1955. Han kom til finalen i konkurransen, men lyktes ikke i å vinne hovedpremien, selv om han fikk utbetalt en andel på 440 dollar av den totale gevinstpotten.
Den 6. september 1913 giftet Gibson seg med Rose August Wenger, en rodeoutøver han hadde møtt på Pendleton Round-Up i Oregon en gang mellom 1911 og 1913. Hun ble en kjent filmstjerne under navnet Helen Gibson, ikke minst for hovedrollen i eventyrserien The Hazards of Helen. Folketellingen for 1920 indikerer at de bodde hver for seg; Hoot Gibson oppga til folketellingen at han var gift, mens Helen oppga at hun var enke.
Den 20. april 1922 giftet Gibson seg med vaudeville-skuespilleren Helen Johnson i Riverside, California. De fikk datteren Lois Charlotte Gibson. Paret ble skilt den 2. februar 1922 i Hollywood, California. Det har forårsaket en god del forvirring at Hoot Gibson var gift med to kvinner som begge brukte navnet Helen Gibson.
Gibson giftet seg med skuespillerinnen Sally Eilers den 28. juni 1930. Ekteskapet endte med skilsmisse i 1933.
Han inngikk enda et ekteskap den 3. juli 1942, da han giftet seg med den 22 år gamle jodleren Dorothy Dunstan.
Hoot Gibson døde av kreft i 1962 i Woodland Hills, Los Angeles, California, og ble begravet i Inglewood Park Cemetery i Inglewood, California.
Flere amerikanske bøker inneholder referanser til Hoot Gibson. Av disse kan nevnes: