Horoskop er innen astrologi en fullstendig beskrivelse av et menneskes liv og personlighet på grunnlag av hvordan stjernehimmelen så ut på øyeblikket noen ble født.
Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «hora», time, og «skopein», betrakte. Således er betydningen å betrakte timen vedkommende er født i. Det skal fungere som et kart eller skjema over et menneskes skjebne og som er regnet ut gjennom forholdet mellom et menneskets fødselsdato, fødselstid og fødselssted.
I henhold til astrologer er himmellegemenes bevegelser «urverk». Den posisjonen som planeter og andre himmellegemer hadde ved en bestemt begivenhet kan nedtegnes, og når man visste stedet hvor observasjonen ble foretatt, fungerer et horoskop som å notere et klokkeslett, en dato og en stedsangivelse.
Opprinnelig henviste man til den stjerne som sto ved østhimmelen, når man skulle stille et fødselshoroskop. Siden ble den grad av dyrekretsen som sto i øst brukt. I dag brukes horoskop om en inntegning av planeter og himmellegemer i et skjema, som er et slags kart over hvor planetene befant seg på himmelen i det øyeblikket.
I sin enkleste form er solhoroskopet det flest kommer i befatning med ettersom det er solens plassering innen dyrekretsen som betegner hvilket stjernetegn man er født under. Solens posisjon anses for å si mest om hovedkaraktertrekkene til en person. Den vandrer i løpet av et år rundt alle de tolv tegnene i dyrekretsen. Solhoroskopene som man finner i aviser og ukeblader høster liten anerkjennelse hos astrologer generelt.
Dyrekretsen eller «sirkelen av dyr» er et belte på himmelen som planetene beveger seg gjennom. Det er en geometrisk konstruksjon på rundt 16 grader i bredden, delt på 12 tegn, hver er på 30 grader lengdegrad (som utgjør 360 grader i full sirkel), med ekliptikken, solens bane som midtlinje. Dyrekretsen som brukes av de fleste vestlige astrologer, begynner akkurat det øyeblikket solen krysser himmelekvator og går inn i stjernetegnet Væren som er det første tegnet i dyrekretsen. Noen vestlige astrologer bruker siderisk astrologi som helst foretrekkes av indiske («jyotiske») astrologer, da de mener den mer er basert på de faktiske posisjonene til konstellasjonene på himmelen, i motsetning til den tropiske dyrekretsen, som er et bevegelig format basert på årstidene.
Både siderisk astrologi og tropisk astrologi er begge geometriske konvensjoner på 30° hver, når stjernebildene er representasjoner av de mytologiske figurene som er på himmelkulen. Konstellasjoner og tegn er ikke det samme, selv om de har samme navn.
Noen astrologer bruker ikke stjernetegnet i hele tatt, men foksuerer mest på andre astrologiske aspekter i horoskopet. Soltegnet er tegnet i dyrekretsen som forteller hvor solen befinner seg for vedkommende, og det som er mest kjent innen astrologien. I tillegg til soltegn, finnes både månetegn, og ascendant, samt hvilke tegn som er i de andre planetene i solsystemet ved fødselstidspunktet. Ascendanten er tegnet som stiger opp over den østlige horisonten i det øyeblikket en person blir født. Hvis en fødsel treffer akkurat ved soloppgang, vil ascendaten og soltegnet være nøyaktig likt. Ascendanten kan endres til et annet tegn med to timers intervaller, og derfor om to personer født samme dag, men med ulikt fødselstidspunkt kan ascendanten være forskjellig. Ascendanten sies å beskrive førsteinntrykket du gir fra deg når du møter nye mennesker.
Astrologiens horoskopfortolkning handler tradisjonelt om å beskrive betydningen av i hvilket stjernetegn i dyrekretsen og hvilket hus solen, månen, Pluto og planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun befinner seg. Også posisjonen til Ascendenten, Medium Coeli og måneknutene tolkes, i tillegg til hvilke vinkelforhold («aspekter») himmellegemene har i forhold til hverandre i dette øyeblikket.
Den moderne vestlige astrologien og dens horoskop bygger på Klaudios Ptolemaios’ bok Tetrabiblos fra 100-tallet e.Kr., der grunnprinsippene for den antikke greske astrologien presenteres. Siden hans tid har det blitt introdusert andre hussystemer, som Placidus og Regiomontanus, samt de ytre planetene, som ikke kan ses med det blotte øye: Uranus ble oppdaget på 1700-tallet, Neptun på 1800-tallet, og Pluto, som nå regnes som en dvergplanet, ble oppdaget på 1900-tallet. En annen endring er hvordan horoskopene tegnes grafisk; tidligere ble det brukt konvolutthoroskop, med et nettverk av trekanter i en kvadrat som representerer husene, mens det moderne horoskopet tegnes sirkulært, med fødestedet i sentrum og dyrekretsen markert i sirkelens periferi.
Kinesisk horoskop er basert på symbolikken til den kinesiske dyrekretsen og varsler fremtid utifra den kinesiske kalenderen. Et kinesisk nyttår starter i månedskiftet januar/februar. Det er et system av elementer og dyr som er tilknyttet hvert år i forhold til en seksitårsyklus. Kinesiske horoskoper vises ofte i horoskopseksjoner i aviser og magasiner sammen med vestlige horoskoper.
.jpg)
I løpet av andre halvdel av 1900-tallet vokste en forenklet astrologi frem i pressen, der horoskopet kun bestod av soltegn, der solen befant seg i ved fødselen. På denne måten kunne horoskopfortolkningen reduseres til tolv korte tekster. Den tradisjonelle astrologien eksisterer imidlertid fortsatt og har fått økt utbredelse gjennom tilgjengelige ressurser for beregning av horoskoper på datamaskiner og internett. Før dette ble disse beregningene gjort med hjelp av Efemerider, tabeller over planetposisjoner på ulike datoer.
Selv om moderne vitenskap ikke støtter gyldigheten av horoskoper, har astrologi likevel hatt en betydelig kulturell innflytelse gjennom historien. I Europa var det frem til moderne tid uvanlig at horoskoper ble laget for enkeltpersoner, med mindre de var konger eller fyrster. Astrologien ble brukt for å forsøke å forutsi hendelser av betydning for hele riket, kjent som mundan astrologi eller verdensastrologi, som fortsatt anvendes i dag. På 1900-tallet ble imidlertid personlige fødselshoroskoper langt mer vanlige, mens den mundana astrologiens betydning ble redusert med den vitenskapelige revolusjonen og dens fremskritt.