Horusfuglen
| Horusfuglen Farao av oldtidens Egypt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beskjeftigelse | Suveren  | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
| Annet navn | Horus-Ba | ||
| Regjeringstid | usikkert, ca. 2900 f.Kr. | ||
| Forgjenger | usikkert, kanskje Qa’a eller Sneferka | ||
| Etterfølger | usikkert, kanskje Hotepsekhemwy | ||
Horusfuglen eller Horus-Ba er navnet på en farao i oldtidens Egypt, med usikker eksistens. Han kan har regjert i en kort periode helt på slutten av Det første dynasti på 2900-tallet f.Kr. Hans gravsted er ikke kjent.
Usikkerhet om eksistensen
Det hersker uenighet blant forskerne om denne kongen har eksistert, og i tilfelle om han er identisk med en annen konge ved navn Ba eller Horus-Ba. De arkeologiske fragmentene er utydelige og hieroglyfen noen tolker som «Ba» kan av andre tolkes som tegnet for «Fugl». Kronologien er usikker - hvis Horusfuglen har eksistert kan det ha vært mot slutten av Det første egyptiske dynasti (etter Qa’a), mens Horus-Ba er foreslått tidfestet til Det tredje egyptiske dynasti.
Kilder til navnet
Det finnes svært få pålitelige kilder som beviser eksistensen av Horusfuglen. Den eldste attesterte inskripsjonen er en serekh med en fugl som ble oppdaget av Flinders Petrie i gravkammeret til kong Qa’a i Abydos. En annen inskripsjon er en serekh som ble funnet på fragment PD IV nr. 108 i Djosers pyramidekompleks i Saqqara. En inskripsjon på en skifervase fra samme sted (PD IV nr. 97) kan også referere til Horusfuglen. Hieroglyfene er uklare og tolkningen av dem er svært usikker. Egyptologene Wolfgang Helck og Peter Kaplony tolker bildet av en gås som leses som Sa og gir betydningen Horus’ sønn, eller som Geb(eb) som gir betydningen Horus’ arving. Egyptologen Nabil Swelim ser avbildningen som en sadelnebbstork og leser det som Ba, noe som gir tolkningen Horus’ sjel.
De få arkeologiske sporene etter Horusfuglen peker i retning av en av flere kortvarige herskere etter at kong Qa’a døde mot slutten av Det første egyptiske dynasti, og før Hotepsekhemwy overtok i det som i ettertiden kalles Det andre egyptiske dynasti.
Forskerne Jaroslav Černý og Peter Kaplony har foreslått at Horusfuglen kan være identisk med den like sparsommelig dokumenterte kong Ba, også kjent som Horus-Ba. Dette er basert på likheter i tolkningen av hieroglyfer. Horusfuglen og Ba/Horus-Ba kan ifølge dette være samme historiske person. Černý and Kaplonys teori er ikke allment anerkjent. Man mener heller at funnet av Horusfuglens serekh i gravkammeret til Qa’a peker i retning av et interregnum med Horusfuglen mellom første og andre dynasti.
Mulig krig mot Sneferka
Wolfgang Helck og Peter Kaplony har hevdet at Horusfuglen og Sneferka rivaliserte og kjempet om makten og tronen i Egypt. Kong Sneferka er også mangelfullt dokumentert, og hans eksistens er vesentlig basert på tolkninger av hans «serekh». Striden toppet seg med plyndringen av de kongelige gravkamrene i Abydos som deretter ble forlatt. Kampen om tronen ble sannsynligvis avsluttet med at kong Hotepsekhemwy overtok makten. Noe som kan bekrefte denne hypotesen er at Horus-navnet til Hotepsekhemwy kan ha betydningen «de to maktene er gjenforent» og at dette refererer til en gjenforening av det egyptiske riket.
Se også
Referanser
- ↑ «Horus Ba». Francesco Raffaele. Besøkt 24. mars 2026.
- 1 2 Wolfgang Helck (1981). Geschichte des Alten Ägypten. Leiden: Brill. s. 34-35. ISBN 9789004064973.
- ↑ Nabil Swelim (1983). Some Problems on the History of the Third Dynasty, i Archaeological and Historical Studies, vol. 7. Alexandria: The Archaeological Society of Alexandria.
- 1 2 Peter Kaplony: „Er ist ein Liebling der Frauen“ ... . 2004, S. 107–126.
- ↑ Peter Kaplony (1965). Horus Ba?, i Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Institut Kairo. Volume 20. Mainz: von Zabern. s. 3-4.
- ↑ Wolfgang Helck: Geschichte des Alten Ägypten. Leiden 1981, S. 39.
- ↑ Peter Kaplony (2006). Er ist ein Liebling der Frauen – Ein „neuer“ König und eine neue Theorie zu den Kronprinzen sowie zu den Staatsgöttinnen (Kronengöttinnen) der 1./2. Dynastie, i Manfred Bietak: Ägypten und Levante. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 126–127. ISBN 978-3-7001-6668-9.
- ↑ Dietrich Wildung. Die Rolle ägyptischer Könige im Bewußtsein ihrer Nachwelt. s. 36–41.
- ↑ Wolfgang Helck (1987). Untersuchungen zur Thinitenzeit. (Ägyptologische Abhandlungen, Vol. 45). Wiesbaden: Harrassowitz. s. 117. ISBN 3-447-02677-4.
Eksterne lenker