Hugh Seton-Watson

Hugh Seton-Watson
Født15. feb. 1916Rediger på Wikidata
London
Død19. des. 1984Rediger på Wikidata (68 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseHistoriker, statsviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedNew College
Winchester College
FarRobert William Seton-Watson
SøskenChristopher Seton-Watson
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserFellow of the British Academy
Kommandør av Order of the British Empire
ArbeidsstedUniversity of London
University of Oxford

George Hugh Nicholas Seton-Watson (1916–1984) var en britisk historiker og statsviter som spesialiserte seg på Russland.

Liv og virke

Tidlig liv

Seton-Watson var en av Robert William Seton-Watson to sønner, en aktivist og historiker. Han ble utdannet ved Winchester College og New College i Oxford, hvor han ble uteksaminert i 1938.

Aktiviteter under andre verdenskrig

Etter å ha arbeidet for det britiske utenriksdepartementet i Beograd og i București ved begynnelsen på andre verdenskrig, sluttet Seton-Watson seg til den britiske Special Operations Executive (SOE). Han ble internert av italienerne etter at Jugoslavia falt til Aksemaktene i 1941. Seton-Watson ble repatriert og sendt til Storbritannia, og senere postert ved de britiske spesialstyrker i Kairo, hvor han ble frem til 1944. I januar 1944 ble han overført til Istanbul hvor han arbeidet  blant flyktninger som kom fra Balkan.

Akademisk karriere

Seton-Watson skrev det  meste av sitt første store arbeid, East-European between The Wars,1918-1941 i Cape Town, mens han var på vei fra Italia til England etter Jugoslavias fall og avsluttet det i Kairo under slaget ved El Alamein i 1942.

I 1945 ble han utnevnt til projektor i politikk ved University College i Oxford. I 1951 ble han utnevnt til leder av fakultetet for russisk historie ved University of London hvor han ble frem til 1983. Han hadde en vesentlig innflytelse over britisk og amerikansk forståelse av Russland under den kalde krigen. Han ble senere professor emeritus i russisk historie.

Fra 1957 holdt han jevnlig forelesninger ved Columbia University og andre institusjoner i USA, og utførte forskning. I løpet av en tre-måneders periode fra oktober 1984 ved Woodrow Wilson International Center for Scholars ble han syk, fikk lungeproblemer og ble innlagt på Georgetown University Hospital hvor han døde tre uker senere.

Arbeider

Etter publisering av The Decline og Imperial Russia, 1855-1914 i 1952 publiserte Seton-Watson i 1967 sitt mest kjente verk, The Russian Empire, 1801-1917.

Andre verker i utvalg

  • Lenin to Khrusjtsjov: A History of the Worlds Communis
  • Eastern Europe between the wars (Cambridge Univ. Press, 1945)
  • Neither War Nor Peace: The Struggle for Power in the Postwar World (Frederick A. Praeger, 1960)
  • The new imperialism: A background book (Bodley Head, 1961)
  • Nationalism and communism: essays, 1946–1963 (Methuen, 1964)
  • Nationalism old and new (Methuen, 1965)
  • The Russian empire 1801–1917 (Clarendon, 1967)
  • The ’sick heart’ of modern Europe: the problem of the Danubian lands (University of Washington Press, 1975)
  • The imperialist revolutionaries: trends in world Communism in the 1960s and 1970s (Stanford: Hoover Institution Press, 1979.)
  • Nations and states: an enquiry into the origins of nations and the politics of nationalism (Methuen, 1977)
  • The imperialist revolutionaries (1979)
  • Language and national consciousness (Oxford University Press, 1981)
  • The making of a new Europe: R.W. Seton-Watson and the last years of Austria-Hungary. With Christopher Seton-Watson (Methuen, 1981)
  • The decline of Imperial Russia 1855–1914 (Westview Press, 1985).
  • The East European revolution (Westview Press, 1985)
  • From Lenin to Khrushchev : the history of world communism (Westview Press, 1985)
  • R.W. Seton-Watson and the Roumanians, 1906–20 (2 vols, Editura Ştiinţifică şi Enciclopedică, Bucureşti, 1988)

Utmerkelser

Seton-Watson fikk en Dr.Lit fra Oxford i 1974, og et æresdoktorat fra University of Essex i 1983. I 1981 ble han utnevnt til CBE.

Referanser

  1. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006234, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55571, oppført som George Hugh Nicholas Seton-Watson[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cw8gsb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 11993075b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Stephen Dorril, MI6: Inside the Covert World of Her Majesty's Secret Intelligence Service, Touchstone, 2002 p.60
  6. 1 2 Saxon, Wolfgang (22 December 1984). [ufullstendig referanse]