Hugo Preuss

Bakgrunn

Han ble født i en jødisk kjøpmannsfamilie og studerte fra 1879 jus ved universitetene i Berlin og Heidelberg. I 1883 tok han den juridiske doktorgrad i Göttingen, og i 1889 habiliterte han seg i statsrett i Berlin, hvoretter han arbeidet som privatdosent i offentlig rett. I 1916 ble han professor ved handelshøyskolen i Berlin, og i 1918 ble han dens rektor.

Politisk karrière

Etter novemberrevolusjonen ble Preuss 15. november 1918 utnevnt til statssekretær i innenriksdepartementet. Friedrich Ebert ga ham oppdraget å forberede en ny forfatning. I Philipp Scheidemanns kabinett ble han utnevnt til tysk innenriksminister.

Han hadde blitt innvalgt i Berlins bystyre i 1895, og var mellom 1910 og 1918 æresbyråd i Berlin, og fra 1919 til sin død også medlem av den prøyssiske landdagen (delstatsparlamentet).

Preuss var medlem av Deutsche Demokratische Partei og av Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold.

Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.