| Hugo Riemann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juli 1849 Großmehlra | ||
| Død | 10. juli 1919 Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, musikkforsker, skribent, musikkteoretiker, musikkpedagog, universitetslærer, pianist, redaktør, arrangør, musicographer | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Eberhard-Karls-Universität Tübingen Hochschule für Musik und Theater Leipzig (1871–1873) | ||
| Mor | Luise Kleemann | ||
| Barn | Robert Riemann | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Südfriedhof Leipzig | ||
Karl Wilhelm Julius Hugo Riemann (1849–1919) var en betydningsfull tysk musikkteoretiker, musikkhistoriker, musikpedagog og musikkleksikograf.
Hugo Riemann var talsmann for en undervisningsmetode med høy musikalsk kvalitet der pianoet dannet grunnlaget. Ved siden av ren spilleteknikk omfattet klaverundervisningen hørelære, satslære, frasering og oppøvelse av følelsen for polyfont spill. I komposisjonsundervisningen analyserte elevene mesterverkene og når de ble mer avanserte skulle de forsøke å etterligne de ideelle forbildene og til slutt utfolde og øve opp en skapende musikalsk fantasi.
Størst betydning fikk Riemann som musikkteoretiker. Hans funksjonsteori la grunnlaget for dagens harmonilære, og han er opphavsmann til mange begreper innen det musikalske fagspråket, eksempelvis agogikk, motiv og frasering.
En av Hugo Riemanns mest kjente elever var komponisten Max Reger (1873-1916).