| Ketalaks | |||
|---|---|---|---|
Ketalaks
| |||
| Nomenklatur | |||
| Oncorhynchus keta (Walbaum, 1792) | |||
| Populærnavn | |||
| Ketalaks | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Laksefisker | ||
| Familie | Laksefamilien | ||
| Underfamilie | Salmoninae | ||
| Slekt | Stillehavslaks | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista: | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | anadrom | ||
| Utbredelse: | Det nordlige Stillehavet, Nordishavet og tilstøtende elver | ||
Ketalaks (Oncorhynchus keta), som også kalles hundelaks, er en laksefisk i slekten stillehavslaks.
Den kan bli opptil 100 cm lang og 15,9 kg, men vanlig vekt er 3–7 kg. Benevnelsen hundelaks har den fått på grunn av sine hundelignende tenner. Den er utbredt i det nordlige Stillehavet fra San Francisco til Hokkaido og Amur og finnes også i Nordishavet fra Mackenzie i Canada til Lena i Sibir.
Arten er satt ut i Beringhavet, Kvitsjøen og Det kaspiske hav. Enkelte eksemplarer er funnet i Norge. Siste sikre funn var i Finnmark i 1977, men det er også et usikkert funn fra Møre og Romsdal i 1990.
I Fremmedartslista er ketalaks vurdert til svært høy risko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.