| Hunmin Jeongeum | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 훈민정음 | ||
| Hanja | 訓民正音 | ||
| Revidert romanisering | Hunmin Jeong(-)eum | ||
| McCune-Reischauer | Hunmin Chŏng'ŭm | ||

Hunmin Jeongeum (eller de korrekte lyder til instruksjon av folket) ble nedskrevet i september eller oktober 1446 som et nytt og eget skriftspråk for den koreanske befolkningen. Skriftspråket ble oppkalt etter navnet på publikasjonen, men ble senere kjent som hangul. Språket ble konstruert av Kong Sejong den store slik at folk som ikke var kjent med koreansk med kinesiske tegn (hanja), fikk en korrekt og enkel måte å lese det koreanske språket på. Han møtte sterk opposisjon fra sine egne boklærde i Jiphyeonjeon samt fra de øvrige skriftlærde på denne tiden.
Den antatte publiseringsdagen, 9. oktober, er i dag markert som Hanguldagen i Sør-Korea.
Publikasjonen inneholder et forord av forfatteren, samt bokstavene (jamo) og en enkel beskrivelse av hvordan de høres ut. Dette blir senere supplert med et lengre dokument som kalles Hunmin Jeongeum Haerye. For å skille dette fra det opprinnelige dokumentet Hunmin Jeongeum, blir det av og til kalt for «Eksempler og betydning av Hunmin Jeongeum» (훈민정음예의본 ; 訓民正音例義本).
Første avsnitt avslører Kong Sejong motivasjon for å skape hangul. Utdrag fra Eonhaebon:
Manuskriptet til den orgiginale Hunmin Jeongeum bestod av to versjoner:
I Kansong kunstmuseum (간송 미술관; 澗松 美術館), er dette Sør-Koreas nasjonalskatt nummer 70, og det har vært en del av UNESCOs «Memory of the World Register» siden oktober 1997.
| (ko) 훈민정음 – originaltekster fra den koreanskspråklige Wikikilden |