Hurre

En nord-amerikansk hurre

Hurre eller brummer er et primitivt instrument for å lage lyd. I enden av en snor eller reim er det festet en flat skive, og når reimen med skiven snurres rundt, lages en brummende lyd som kan varieres ved å endre lengden av reimen, størrelsen og formen til skiven eller farten som det snurres med. Instrumentet er kjent fra urgammel tid i mange kulturer.

En hurre funnet ved Saltstraumen er det eldste kjente lydinstrumentet i Norge, 4-5 000 år gammelt.

Ifølge Ivar Aasen betyr «å hurre» «å hvirvle, svinge rundt, især med en susende lyd».

Instrumentet er på norsk også kalt «tre-tore» (Vågå), «snurre» (Fåberg), «finn-flerre» (Rana) og «tvinne» (Sunnmøre). På engelsk er instrumentet kalt bullroarer («oksebrøler») eller turndun. I oldtidens Hellas ble instrumentet kalt rhombos etter ordet for «å dreie», og fra dette har vi fått navnet på den geometriske formen rombe. Antagelig hadde skiven i enden på reimen ofte en rombelignende form.

Som lydinstrument er en hurre klassifisert som en fri aerofon.

Funn fra Tuv ved Saltstraumen

Ulike afrikanske hurrer oppbevart i Pitt Rivers Museum ved Universitetet i Oxford, England.

På en 4-5 000 gammel steinalderboplass på gården Tuv ved Saltstraumen ble det i 1990 funnet en hurre, et stykke slipt skifer med tre hakk i enden til reimen. Dette er det eldste musikkinstrumentet funnet i Norge. En kopi av funngjenstanden med snor ble prøvd ut og laget «en brummende, hvinende, susende lyd som bølger frem og tilbake».

Andre oldtidsfunn

På gamle hulemalerier i Pyreneene finnes avbildninger av folk som bruker hurrer. Disse bildene er over 15 000 år gamle.

I Danmark ble det i 1960 funnet en hurre av bein på Kongemose-boplassen i Store Åmose på Sjælland, rundt 8 000 gammel. Instrumentet fungerer like godt i dag.

Bruk

Hurrer har antagelig vært brukt av gamle naturfolk i religiøse seremonier og magiske ritualer, og for å skremme dyr og mennesker. Fiskeform på mange gamle hurrer kan ha hatt en magisk funksjon. Bruken er kjent hos inuitter, nord-amerikanske indianere og fra Asia og Australia. I Malaysia ble hurrer brukt for å skremme vekk elefanter.

I sagaen om Eirik Raude fortelles det om skrælingene at de «svingte med tre» og laget lyd da de kom i skinnbåter for å møte Torfinn Karlsevne, og dette har vært tolket som bruk av hurrer.

Fra Sunnmøre er det fortalt at en hurre skulle kunne brukes for å styre og dempe farlige kastevinder. Hurren kunne brukes i naustdøra før en la ut på sjøen. Hurren hadde en lyd som minnet om lyden kastevindene kunne lage over vannflaten. Fra Voss er det fortalt at både kyr og hester var redde for lyden av en hurre.

Bildegalleri

Referanser

  1. ↑ R. Young, W. Morgan (1992). An Analytical Lexicon of Navajo, University of New Mexico Press ISBN 0-8263-1356-6, s. 461.
  2. 1 2 3 4 Ola Dimmen (1982). Om å lage musikkinstrument. Oslo: Noregs boklag. s. 13. ISBN 82-522-0511-9.
  3. 1 2 Leif Løchen (2000). Fra skorofele til salmodikon. Nord-Gudbrandsdal folkemusikkarkiv. s. 42. ISBN 82-995760-0-8.
  4. 1 2 3 4 5 Reidar Sevåg (1973). Det gjallar og det læt. Det Norske Samlaget. s. 21f. ISBN 82-521-0194-1.
  5. 1 2 Hein Bjartmann Bjerck (1992). Spor ved Saltstraumen gjennom 10 000 år. Nordland fylkeskommune.
  6. ↑ «Brummeren fra Tuv»
  7. ↑ Ivar Aasen (2003). Norsk Ordbog (Ny utgåve ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 294. ISBN 82-521-5928-1.
  8. ↑ Steven Schwartzman (1994). The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English.. Washington, DC: The Mathematical Association of America. s. 189. ISBN 0-88385-511-9.
  9. ↑ «Åmosen fra istid til bondetid» (s. 33)
  10. ↑ Ola Kai Ledang (1995). Middelalderen i Trøndelag. Årbok 1995. Trøndelag folkemuseum, Sverresborg. s. 55. ISBN 82-90348-23-1.
  11. ↑ J.W. Powell (1892). Ninth Annual Report of the Bureau of Ethnology, s. 477
  12. ↑ A.L. Kroeber (1908). Ethnology of the Gros Ventre, Anthropological Papers of the American Museum of Natural History, s. 190

Eksterne lenker