| Hybocephalini | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hybocephalini Raffray, 1890 | |||
| Populærnavn | |||
| køllebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Køllebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 75 | ||
| Habitat | på land | ||
| Utbredelse | Afrika, Asia | ||
| Inndelt i | |||
Hybocephalini er en gruppe av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
Små (0,5 – 6 mm), rødaktige eller gulaktige biller, bakkroppen er mye bredere enn forkroppen. Hodet er omtrent så langt som bredt, ofte med påfallende groper eller utvekster. Fasettøynene er vanligvis små og noe utstående, hos noen arter mangler de helt. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede. Det nest-innerste leddet er ofte mer eller mindre kuleformet og kan ha påfallende utvekster. Palpene (munnfølerne) er ofte lange med et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten, ofte med påfallende groper eller furer. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår. Et kjennetegn ved denne gruppen er at dekkvinger + bakkropp til sammen danner en pæreform.
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende.
Gruppen er kjent fra Afrika og Asia.
