IL-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S startet produksjon av aluminium kjøkkentøy i Moss i 1922. De tok over lokalene etter et eldre firma Saturn A/S (1911–1920) som produserte produkter i støpt aluminium.
IL-O-Van aluminiumvarefabrikk A/S ble startet av den østerrikske innvandreren Ernst Emmeric Josef Poleszynski (1868–1929), gift med Dagmar Margrete Andersen (1879–1961). Han hadde startet produksjonen av aluminium kjøkkentøy i Kristiania Kunst & Metalstøperi A/S i Oslo i 1912, men flyttet denne til Moss i 1922. Hans sønn Gotfred Ernø (1902–92) overtok fabrikken i 1925.
Fabrikken ble drevet på vegne av arvingene av Gotfred Ernø og Josef Poleszynski (1899–1991) inntil Nordisk Aluminiumindustri A/S i Holmestrand kjøpte fabrikken i 1968. Nordisk Aluminiumindustri A/S var en del av ÅSV konsernet (Årdal og Sunndal Verk). De fortsatte produksjonen ved fabrikken og flyttet sin egen produksjon av kjøkkentøy til Moss.
I 1971 flyttet IL-O-Van A/S til en helt ny fabrikk i Rygge der man også startet produksjon av produkter belagt med Teflon og emalje. Man kjøpte Polaris Fabrikker A/S i Sandnes i 1974 og fabrikken endret navn til Høyang-Polaris A/S året etter. Da ÅSV ble fusjonert med Norsk Hydro i 1986, ble fabrikken en del av Hydro Aluminium A/S frem til 1989. Da ble fabrikken solgt til det finske konsernet Hackman. Hackman drev fabrikken videre, men skiftet navn flere ganger: Hackman Designor a.s, Designor A.s og Iittala as. Man beholdt Høyang-Polaris som varemerke.
I 2000 besluttet man å legge ned produksjonen ved fabrikken i Sandnes, og i 2007 ble fabrikken i Rygge lagt ned. De siste norskproduserte kasseroller og stekepanner forlot produksjonslinjen den 17. desember 2007.
I 2007 kjøpte Fiskars opp Iittala as og Høyang-Polaris sitt varemerke, Fiskars holder til i Nydalen i Oslo.
En av designerne som formga produkter for Il-O-Van var Thorbjørn Rygh. Han utformet – alene eller sammen med fabrikkens egen produktutvikler – aluminiumskjelen som fabrikken kalte henholdsvis Modell 251 og Modell 951 (den ble produsert i litt ulike varianter) og som i produktkataloger ble betegnet Skjenkekjele, men som på folkemunne ble kalt Vørterkaka. Kjelen ble raskt en salgssuksess, og frem til produksjonen ble innstilt i 1976 solgte Il-O-Van hele 800 000 slike kjeler.
Ettersom skjenkekjelen hadde slått så godt an satte Il-O-Van tidlig på 1960-tallet i produksjon et matchende sukker- og fløtesett utformet av Thorbjørn Rygh. Dette settet fikk produktnummer 862.