
Det internasjonale fonetiske alfabetet, eller på engelsk: the International Phonetic Alphabet (IPA), er et standardisert fonetisk alfabet som språkforskere og andre folk bruker når de trenger å representere språklyder direkte. Ved å bruke IPA kan man vise presis uttalelse uten flertolkning og forskjellene mellom skriftspråk i verden.
IPA inkluderer mest symboler fra det latinske og greske alfabetet eller modifiserte bokstaver fra disse som snudde bokstaver eller stilistiske alternativer. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som symbolet <ʔ> for den glottale plosiven (opprinnelig et apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> 'ain.
Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske skriftsystemet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger også nær opp til bruken i andre europeiske språk. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]
De andre symbolene fra det latinske alfabetet, [c], [j], [q], [r], [x], og [y], svarer til uttalen disse bokstavene representerer i forskjellige andre språk. [j] har den slaviske og germanske uttalen av <j> og engelsk y i yoke; [y] har den skandinaviske og gammelengelske uttalen: finsk y, tysk y eller ü, fransk u, nederlandsk u.
| Artikulasjonssted → | Labial | Koronal | Dorsal | Radikal | Glottal | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Artikulasjonsmåte ↓ | Bilabial | Labio–‐ dental |
Dental | Alveolar | Post-‐ alveolar |
Retro–‐ fleks |
Palatal | Velar | Uvular | Faryn–‐ gal |
Epi–‐ glottal | ||||||
| Nasal | m | ɱ | n | ɳ | ɲ | ŋ | ɴ | ||||||||||
| Plosiv | p b | * * | t d | ʈ ɖ | c ɟ | k ɡ | q ɢ | ʡ | ʔ | ||||||||
| Frikativ | ɸ β | f v | θ ð | s z | ʃ ʒ | ʂ ʐ | ç ʝ | x ɣ | χ | ʁ | ħ | ʕ | ʜ | ʢ | h ɦ | ||
| Approksimant | β̞ | ʋ | ɹ | ɻ | j | ɰ | |||||||||||
| Vibrant | ʙ | r | * | ʀ | * | ||||||||||||
| Flikk eller flapp | * | ⱱ | ɾ | ɽ | * | ||||||||||||
| Lateral frikativ | ɬ ɮ | * | * | * | |||||||||||||
| Lateral approksimant | l | ɭ | ʎ | ʟ | |||||||||||||
| Lateral flapp | ɺ | * | * | ||||||||||||||
Ikke-pulmoniske konsonanter er konsonanter som ikke blir uttalt med lungene. De tre hovedkategoriene av ikke-pulmoniske konsonanter er klikkonsonanter, implosive konsonanter og ejektive konsonanter.
| Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre | |
| Trang | |||||
| Nesten-trang | |||||
| Halvtrang | |||||
| Sentral | |||||
| Halvåpen | |||||
| Nesten-åpen | |||||
| Åpen | |||||
| ɹ̩ n̩ | Syllabisk | e̯ ʊ̯ | Ikke-syllabisk |
| tʰ dʰ | Aspirert | ||
| n̥ d̥ | Ustemt | s̬ t̬ | Stemt |
| b̤ a̤ | Luftfylt stemme | b̰ a̰ | Knirkestemme |
| t̪ d̪ | Dental | t̼ d̼ | Lingval-labial |
| t̺ d̺ | Apikal | t̻ d̻ | Laminal |
| u̟ t̟ | Mer fremre | i̠ t̠ | Mer bakre |
| ɔ̹ x̹ | Mer rundet | ɔ̜ x̜ʷ | Mindre rundet |
| tʷ dʷ | Labialisert | tʲ dʲ | Palatalisert |
| tˠ dˠ | Velarisert | tˁ dˁ | Faryngalisert |
| ɫ z̴ | Velarisert eller faryngalisert | ||
Suprasegmentale diakritika er tegn som brukes for å angi trykk, tonelag og lengde på vokaler og konsonanter.
| Tegn | Betydning og bruk | Eksempel |
|---|---|---|
| ˈ | Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 1 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. | [ˈlʷoːʋən] - loven |
| ² | Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 2 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. | [²lʷoːʋən] - låven |
| ˜ | Angir cirkumfleks tonelag i enstavelsesord. | [˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope |
| ˌ | Angir stavelse som har bitrykk. Påvirker ikke tonelag. | |
| ː | Angir lang vokal eller konsonant i hovedtrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden. | [²leːtə] - lete |
| ˑ | Angir halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden. | |