Det internasjonale fonetiske alfabetet

Den offisielle IPA-tabellen

Det internasjonale fonetiske alfabetet, eller på engelsk: the International Phonetic Alphabet (IPA), er et standardisert fonetisk alfabet som språkforskere og andre folk bruker når de trenger å representere språklyder direkte. Ved å bruke IPA kan man vise presis uttalelse uten flertolkning og forskjellene mellom skriftspråk i verden.

IPA inkluderer mest symboler fra det latinske og greske alfabetet eller modifiserte bokstaver fra disse som snudde bokstaver eller stilistiske alternativer. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som symbolet <ʔ> for den glottale plosiven (opprinnelig et apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> 'ain.

Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske skriftsystemet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger også nær opp til bruken i andre europeiske språk. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]

De andre symbolene fra det latinske alfabetet, [c], [j], [q], [r], [x], og [y], svarer til uttalen disse bokstavene representerer i forskjellige andre språk. [j] har den slaviske og germanske uttalen av <j> og engelsk y i yoke; [y] har den skandinaviske og gammelengelske uttalen: finsk y, tysk y eller ü, fransk u, nederlandsk u.

Pulmoniske konsonanter

Artikulasjonssted → Labial Koronal Dorsal Radikal Glottal
Artikulasjonsmåte ↓ Bi­la­bial La­bio–‐
den­tal
Den­tal Al­veo­lar Post-‐
al­veo­lar
Re­tro–‐
fleks
Pa­la­tal Ve­lar Uvu­lar Fa­ryn–‐
gal
Epi–‐
glot­tal
Nasal    m    ɱ    n    ɳ    ɲ    ŋ    ɴ  
Plosiv p b * * t d ʈ ɖ c ɟ k ɡ q ɢ   ʡ ʔ  
Frikativ ɸ β f v θ ð s z ʃ ʒ ʂ ʐ ç ʝ x ɣ χ ʁ ħ ʕ ʜ ʢ h ɦ
Approks­imant    β̞    ʋ    ɹ    ɻ    j    ɰ      
Vibrant    ʙ    r    *    ʀ    *  
Flikk eller flapp    *    ⱱ    ɾ    ɽ          *  
Lateral frikativ ɬ ɮ *    *    *       
Lateral approks­imant    l    ɭ    ʎ    ʟ  
Lateral flapp      ɺ    *      *    

Ikke-pulmoniske konsonanter

Ikke-pulmoniske konsonanter er konsonanter som ikke blir uttalt med lungene. De tre hovedkategoriene av ikke-pulmoniske konsonanter er klikkonsonanter, implosive konsonanter og ejektive konsonanter.

Vokaler

Fremre Nesten-
fremre
Midtre Nesten-
bakre
Bakre
Trang
i • y
ɨ • ʉ
ɯ • u
ɪ • ʏ
e • ø
ɘ • ɵ
ɤ • o
ɛ • œ
ɜ • ɞ
ʌ • ɔ
a • ɶ
ɑ • ɒ
Nesten-trang
Halvtrang
Sentral
Halvåpen
Nesten-åpen
Åpen

Diakritiske tegn

ɹ̩ n̩ Syllabisk e̯ ʊ̯ Ikke-syllabisk
tʰ dʰ Aspirert
n̥ d̥ Ustemt s̬ t̬ Stemt
b̤ a̤ Luftfylt stemme b̰ a̰ Knirkestemme
t̪ d̪ Dental t̼ d̼ Lingval-labial
t̺ d̺ Apikal t̻ d̻ Laminal
u̟ t̟ Mer fremre i̠ t̠ Mer bakre
ɔ̹ x̹ Mer rundet ɔ̜ x̜ʷ Mindre rundet
tʷ dʷ Labialisert tʲ dʲ Palatalisert
tˠ dˠ Velarisert tˁ dˁ Faryngalisert
ɫ z̴ Velarisert eller faryngalisert

Suprasegmentale diakritika

Suprasegmentale diakritika er tegn som brukes for å angi trykk, tonelag og lengde på vokaler og konsonanter.

TegnBetydning og brukEksempel
ˈAngir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 1 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen.[ˈlʷoːʋən] - loven
²Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 2 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen.[²lʷoːʋən] - låven
˜Angir cirkumfleks tonelag i enstavelsesord.[˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope
ˌAngir stavelse som har bitrykk. Påvirker ikke tonelag.
ːAngir lang vokal eller konsonant i hovedtrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden.[²leːtə] - lete
ˑAngir halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden.

Eksterne lenker