Ibrahim I

Bakgrunn

Ibrahim levde meget av sitt liv i kafes, det vil si i prinsefengselet i Topkapipalasset. Et slikt liv var nok ikke en god forberedelse til lederrollen som sultan av Osmanriket, og dette livet etterlot seg spor hos flere av sultanene - og ikke minst hos Ibrahim.^{[trenger referanse]} Han ble stundom kalt «Ibrahim den galne» (Deli İbrahim) på grunn av sin mentale konstitusjon (han skal ha hatt neurasteni, mente historikere 150 år etter hans død).^{[trenger referanse]}

Sultan

Etter Murads død var Ibrahim den eneste overlevende prins med arverett til dynastiet. Fra storvesiren, Kemankeş Kara Mustafa Pasja, bad ham om å overta som sultan, mistenkte Ibrahim at Murad i virkeligheten fortsatt var i live og at det hele var et komplott for å sette ham i en felle.^{[trenger referanse]} Det tok hans mor Kösem og storvesiren betydelige felles anstrengelser, og Ibrahims personlige eksaminasjon av onkelens døde kropp, for Ibrahim aksepterte å bestige tronen.^{[trenger referanse]}

Ḳara Muṣṭafā Pasja forble storvisir i de første fire år av Ibrahims regjeringstid, og klarte slik å holde riket stabilt.^{[trenger referanse]}

Sultanen invaderte så Kreta i 1645. Dette førte til en langvarig krig mot republikken Venezia, under hvilken venetianerne erobret øya Tenedos i 1646 og klarte å holde på den frem til 1657.

Hans regjering ble begrenset i stor grad av sultanmoren, Kösem, som innehadde den egentlige makten.^{[trenger referanse]} Selv var han seksuelt travelt opptatt av sine hovedhustruer og sine atskillige konkubiner og andre damer knyttet til haremet.^{[trenger referanse]} Hver av de kvinnene som så ut til å få innflytelse over ham, ble sjaltet ut av moren.^{[trenger referanse]}

Ibrahim var også opptatt av å anskaffe seg sobelpelser og av velluktende blomster; regjeringen overlot han for det meste til moren.^{[trenger referanse]}

Ibrahim ble avsatt ved et kupp ledet av stormuftien og støttet av janitsjarene. Han ble fengslet, og få dager etter kvalt til døde. Han ble den annen sultan i rikets historie som ble drept ved regicid.^{[trenger referanse]}

Han ble etterfulgt av sin da syvårige sønn, Mehmet IV, som imidlertid ble stilt under Kösems formynderskap frem til hans mor, Turhan Hatice, lot henne myrde tre år senere.^{[trenger referanse]}