Ikter
| Ikter | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trematoda | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Gruppe | Protostomier | ||
| Rekke | Platyhelminthes Flatormer | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | akvatisk, parasittisk | ||
| Utbredelse: | globalt | ||
Ikter er en gruppe eller klasse i rekken flatormer, som omfatter flere tusen arter. Den systematiske inndelingen er ikke endelig avklart, men en vanlig inndeling er slik:
- Parasittiske flatormer (Neodermata)
- Cercomeromorpha
- Monogene ikter (Monogenea)
- Bendelormer (Cestoda)
- Trematoda
- Aspidogastrea
- Digene ikter (Digenea)
- Cercomeromorpha
De parasittiske iktene er avhengig av ett eller flere stadier som parasitter i en vert. Digene ikter inndeles etter hva som er deres målorgan; leverikter, lungeikter, blodikter og tarmikter. Flere av disse kan gi sykdom hos mennesker.
En slekt av digene ikter, er Schistosoma, som omfatter noen av våre farligste snyltere. Schistosoma mansoni lever vesentlig i tykktarmen, og er vanlig i Afrika, Sør-Amerika og Vest-India. Schistosoma haematobium lever vesentlig i urinblæren og er vanlig i Afrika, og Schistosoma japonicum som lever i tynntarmen og er vanlig i Sørøst-Asia. Uten behandling er den sistnevnte dødelig. Alle bruker ulike snegler som mellomvert.
Utbredt i Norge er Schistosoma dermatitis, som har fugler som mellomvert. Larvene kan imidlertid også trenge gjennom huden til mennesker, og gir da en immunreaksjon som kan være intens («svømmekløe»). Angrep kan oppstå om man vasser eller bader i grunt, lunkent ferskvann der det også er svømmefugler og snegler. Denne ikten kan imidlertid ikke overleve i mennesker.