| Ina Backer | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ina Margrethe Danielsen 19. sep. 1916  Egersund Eigersund | ||
| Død | 30. jan. 1996 (79 år) Oslo kommune | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle(r) | Ole Friele Backer | ||
| Far | Edvard Christian Danielsen | ||
| Søsken | Per E. Danielsen | ||
| Barn | Berit Backer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Voksen kirkegård | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i sølv (1950) | ||
Ina Margrete Backer (født Danielsen; 1916–1996) var en norsk arkitekt og motstandskvinne.
Hun var datter av Julie og Edvard Danielsen, kontreadmiral og søster av løytnant Per Danielsen. Hun var gift med krigsfotograf Ole Friele Backer, og mor til sosialantropologen Berit Backer.
I 1940 ble hun utdannet arkitekt fra Norges tekniske høgskole i Trondheim.
Etter at kampene i Norge i 1940 var over arbeidet hun i Brente steders regulering. Hun ble arrestert sammen med sin mor Julie 22. september 1941 i forbindelse med opprullingen av radiostasjonen Oldell. Hun satt som fange på Grini, der hun ble sittende krigen ut.
Etter krigen var hun engasjert i gjenoppbyggingen av Finnmark. Hun arbeidet da i Boligdirektoratet.
Backer arbeidet så fra 1955 til 1961 i Norges Statsbaner, der hun var ved arkitektkontoret. Her tegnet hun bl.a. Koppang stasjon og Slependen stoppested. For NSB tegnet hun også funksjonærboliger i Sira.
Backer tegnet rundt 1960 lavblokker med 240 leiligheter for USBL i Olav Nygards veg på Ulsrud i bydelen Østensjø i Oslo.
Backer var senere engasjert i bevaringsarbeid. Fra 1965 til 1971 arbeidet hun ved byantikvaren i Oslo, deretter var hun fra 1972 førsteantikvar hos Riksantikvaren. Som førsteantikvar var hun særlig engasjert i arbeid med gamle statsbygninger, i særdeleshet prestegårder.