| Indrek Toome | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. sep. 1943 Tallinn i Estland | ||
| Død | 28. feb. 2023 Tallinn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, eiendomsutvikler, gründer | ||
| Utdannet ved | Tallinns tekniske universitet | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1968–1990) | ||
| Nasjonalitet | Estland Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Rahumäe kalmistu | ||
| Utmerkelser | Ordenen folkenes vennskap Ærestegnets orden | ||
| Regjeringssjef i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk | |||
| 16. november 1988–3. april 1990 | |||
| Forgjenger | Bruno Saul | ||
| Etterfølger | Edgar Savisaar | ||
Indrek Toome (1943–2023) var en estisk politiker. Han var blant kommunistlederne som støttet perestrojkapolitikken og slik bidrog til at kommunistpartiet tolererte den estiske uavhengighetsbevegelsen.
Han utdannet seg til elektroingeniør og steg deretter raskt i gradene i Komsomol og Estlands kommunistiske parti.
Toome ble medlem av Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk i 1972, og i november 1988 ble han sovjetrepublikkens regjeringssjef. På samme tid vedtok Det øverste sovjet at de ville hevde større estisk selvråderett. Toome medvirket til at sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov erstattet Karl Vaino med den reforminnstilte Vaino Väljas som førstesekretær i Estlands kommunistiske parti.
I mars 1990 erklærte Det øverste sovjet begynnelsen på en overgangsperiode til estisk selvstendighet, og Toome overlot makten til en overgangsregjering ledet av Edgar Savisaar. Toome fortsatte som medlem av Det øverste sovjet, nå Det øverste råd, frem til de første frie valgene i det uavhengige Estland i 1992.
Toome gikk så til næringslivet og ble partner i et eiendomsforetak.