 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Informasjonskompetanse (engelsk Information literacy) er et uttrykk for evnen til å innhente og bearbeide informasjon og kunnskap. Det er uenighet om definisjoner og hva som skal omfattes av begrepet.
Informasjonskompetanse defineres på ulike vis, men de fleste definisjonene har fire gjennomgående komponenter om informasjon: gjenkjenne, finne, vurdere og bruke.
CILIP Information Literacy Group (2018): "Informasjonskompetanse er evnen til å tenke kritisk og foreta balanserte beslutninger om informasjon vi finner og bruker. Det gir oss som borgere evnen til å finne frem til og uttrykke informerte synspunkter og engasjere oss i samfunnet."
Begrepet information literacy ble først brukt av Paul G. Zurkowski i 1974 i en rapport, skrevet på vegne av National Commission on Libraries and Information Science. Zurkowski brukte begrepet for å beskrive teknikker og ferdigheter som den informasjonskompetente person skulle kunne for å bruke informasjonsverktøy og kilder for å løse sine problemer. Etter at Internett ble allment tilgjengelig har selvfølgelig informasjonsinnhenting, kildekritikk, og bruk av informasjon endret seg i stor grad.
I 2003 sponset National Forum on Information Literacy, UNESCO og National Commission on Libraries and Information Science en internasjonal konferanse i Praha hvor representanter fra 23 land deltok for å diskutere informasjonskompetanse. Dette resulterte i Praha deklarasjonen som beskriver informasjonkompetanse som «nøkkelen til sosialt, kulturelt og økonomisk utvikling i det 21 århundre».
Alexandriaproklamasjonen fra 2005 knyttet informasjonskompetanse til livslang læring og fastslår konseptet som en grunnleggende menneskerettighet som promoterer «sosial inkludering av alle nasjoner».
Det hersker stor uenighet om bruken av begrepet Informasjonskompetanse. Det har vært vanskelig å finne et norsk begrep som på en god måte oversetter information literacy. Kritikerne av begrepet Informasjonskompetanse som norsk oversettelse mener at "kompetanse" er et for vanskelig begrep, og at dette bare dekker den rent tekniske biten av informasjonssøkingen. Noen mener at oversettelsen heller burde være "digital danning" eller informasjonsdannelse da dette bedre dekker "literacy".
En annen kritikk mot begrepet kompetanse ikke er godt nok definert og at det vanskeliggjør jobben for dem som skal undervise i det og dem som skal lære seg det. Informasjonsferdigheter (som den norske ekvivalenten til engelske "skills") kan brukes for de rent tekniske ferdighetene det undervises i. Typiske informasjonsferdigheter kan være å finne en bestemt artikkel i en database eller å lage en litteraturliste i henhold til en bestemt standard.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) beskriver kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som elever og studenter på ulike nivåer i utdanningen skal tilegne seg.Informasjonskompetanse forekommer ikke som begrep i NKR, men mange av de grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er beskrevet har relevans for informasjonskompetanse. For eksempel: "Kandidaten [...] kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling" (s. 22), "kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer" (s. 24). En utfordring er likevel at informasjonskompetanse kan oppleves som et ekstra lag av ferdigheter og kunnskap utenpå fagkunnskapen i stedet for en integrert del av faget. Flere påpeker at informasjonskompetanse blir oppfattet som "bibliotekarenes oppgave" og at det meste av litteraturen om informasjonskompetanse er skrevet av og rettet mot bibliotekarer. Flere studier viser at studenter er mer motiverte for å lære seg informasjonsferdigheter når undervisningen kommer til rett tid og det innføres sømløst i et faglig kontekst, hvor tett samarbeid mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende.
Ulike, og til dels overlappende begreper, er utfordrende innen dette feltet. Informasjonskompetanse, digital kompetanse, digital dannelse, mediekompetanse og datakompetanse er begreper som brukes delvis om hverandre. Digital kompetanse grenser mot informasjonskompetanse når det gjelder å finne, vurdere og produsere informasjon digitalt. Overlapping med digital dannelse foregår i sammenheng med etiske vurderinger av digital informasjonsbruk. Begrepet "nettvett" er delvis dekkende her. Informasjonskompetanse overlapper med digital dannelse når det gjelder bruk av informasjon i samfunnet offentligheten. Informasjonskompetanse, og særlig den delen som handler om kildekritikk, er blitt fremhevet de siste årene på grunn av den stadig økende tendensen med falske nyheter .
Birgitta Hansson og Anna Lyngfeldts bok "Pedagogiskt arbete i teori og praktik" gir en oversikt over de vanligste måtene å se informasjonskompetanse på. blant annet sier de at det er tre hovedmåter å se informasjonskompetanse på: 1. Behaviouristisk: informasjonskompetanse er generelle, målbare ferdigheter som er uavhengig av kontekst. Enhetelig og universell. 2. Fenomenografisk: informasjonskompetanse er noe du lærer individuelt og gjennom å erfare det i forskjellige situasjoner. Helt avhengig av kontekst. 3. Sosiokulturelt: informasjonskompetanse som noe du lærer i kontekst, både individuelt og kollektivt, både i utdanning og i arbeidsliv gjennom aktiv deltakelse i sosiale praksiser.
Begrepet informasjonskompetanse og innhold i informasjonskompetansekurs er mye diskutert i fagbibliotek. I de fleste utdanningsinstitusjoner i Norge underviser bibliotekarene i informasjonskompetanse. Innholdet i disse kursene varierer, men elementer som ofte er med er: søking i bibliotekkataloger og andre databaser, kildekritikk, kildehenvisninger og etisk bruk av informasjon.