Bakgrunn, utdannelse
Inge Johansen ble født i tidligere Gjerpen kommune ved Skien. Faren var elektriker og moren husmor.
Han tok eksamen på Norges tekniske høgskole (NTH), senere NTNU), Elektroteknisk avdeling, linjen for sterkstrømteknikk i 1952. I 1957 tok han doktorgraden på avhandlingen En undersøkelse av vandrebølgers inntrengning i transformatorviklinger, spesielt med henblikk på den rolle viklingens induktive kopling spiller.
Karriere
Etter å ha fullført sivilingeniørutdanningen var han knyttet til NTH som vitenskapelig assistent og høgskolestipendiat til 1955. Deretter arbeidet han som transformatorkonstruktør og utviklingsingeniør ved ⅍ Per Kure, Oslo og ASEA i Sverige i to år. Fra 1959 var han «visiting lecturer» ved Carnegie Institute of Technology og Massachusetts Institute of Technology i USA. Fra 1959 til 1985 var han professor ved NTH i høyspenningsteknologi. Som elkraftprofessor var han instrumentell i å samle tre institutter innen elkraft til Institutt for elkraftteknikk, som også er dagens navn på instituttet. I 1976-1984 var han rektor ved NTH og var deretter administrerende direktør i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd i 1985–1989. I 1990–1995 var han professor II ved NTH.
Han var styreformann i Statoil fra 1984 til 1988. Dette var en periode da teknologiutviklingen i landet var stor, og olje- og gassnæringen var i sterk vekst. Johansens kompetanse innenfor hele energifeltet var viktig for energinasjonen Norge og den omstillingen landet trengte. Han tok også initiativ til å fremme bedriftsetableringer og fikk sammen med partnere i Trondheim kommune, Vassdrags- og Havnelaboratoriet og Distriktenes Utviklingsfond etablert Trondheims første innovasjonsmiljø, ASEV (AS Etablerings- og Virksomhetsutvikling)
Johansen har bistått i arbeidet med opprettelsen av Kathmandu University i Nepal, og hvor en egen bygning er oppkalt etter ham - Prof. Inge Johansen Engineering Block.
Inge Johansen var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) fra 1964 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1971. Han var også medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA) i Sverige fra 1986.
