| Inge Krokann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. aug. 1893 Oppdal (Søndre Trondhjems amt) | ||
| Død | 27. sep. 1962 Gausdal (Oppland) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, forteller | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Nynorsk | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1954) Gyldendals legat (1942) | ||

Inge Krokann (1893–1962) var en norsk forfatter.
Krokann arbeidet som lærer inntil 1922, da han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Han ble i 1938 medlem av Den norske Forfatterforeningens litterære råd. Fra 1945 mottok Krokann statens kunstnerlønn. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1954. Fra 1954 fikk han også Gyldendals æresgasje.
Han skrev for det meste på nynorsk, med sterke innslag av oppdalsdialekt. Krokann er i ettertiden kanskje best kjent for romanen I Dovre-sno (1929), første bind i romansyklusen om Lo-ætta (fortsatt i Gjenom fonna (1931), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941). Han lanserte uttrykket «hamskiftet», om overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning i jordbruket.