| Inger Marie Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. nov. 1930 Glemmen | ||
| Død | 29. apr. 1995 Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle(r) | Thomas Breivik (1956–1995; avslutningsårsak: personens død) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Pernillestatuetten (1989) Aamot-statuetten (1962) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Inger Marie Andersen (1930–1995) var en norsk skuespiller som i 1950- og 1960-årene ble regnet blant den norske filmens ledende krefter. Hun ble særlig ble kjent fra rollene som ung tidstypisk husmor i en rekke filmkomedier i den perioden.
Andersen scenedebuterte som Nina i Tsjekhovs Måken (1950) på Nationaltheatret. I 1954 ble hun ansatt ved Den Nationale Scene hvor hun blant annet medvirket i stykker som Brand og Mordet på Marat. Utover disse dramastykkene viste hun seg som en medrivende komiker både på scenen og på film.
Hun filmdebuterte i den norske komedien Vi gifter oss (1951), sammen med Henki Kolstad. Det var rollen som den prototypiske unge husmoren i denne, og en rekke andre andre filmkomedier, som gjorde henne særlig populær i 1950- og 1960-årene. Etter dette hadde hun ledende roller i filmkomedier som Støv på hjernen (1959), Sønner av Norge (1961), Sønner av Norge kjøper bil (1962) og Alle tiders kupp (1964). Hun fremstilte også yrkeskvinner på film, slik som i Nils R. Müllers Kvinnens plass (1956) og i Bjarne Andersens Roser til Monica (1956). I barnefilmen Bjurra (1970) var hun og Henki Kolstad atter det sympatiske paret. Sammen ble disse to 1950-årenes populære filmpar i Norge.
På TV medvirket hun i komiserien Pim og Laffen (1970) samt en del produksjoner av Fjernsynsteatret.
I 1962 mottok hun Aamot-statuetten.
Hun giftet seg i 1956 med kunstanmelder og grafiker Thomas Breivik.