Inkaterne (Larosterna inca) er eneste art i slekten Larosterna i delgruppen terner (Sterninae), som videre er en del av måkefamilien (Laridae). Arten er monotypisk og regnes som en standfugl, og den er endemisk for vestkysten av Sør-Amerika. BirdLife International regner arten per 2018 som nær truet, fordi den globale populasjonen på omkring 150 000 individer har vært i tilbakegang over langre tid.
Etymologi
Det vitenskapelige slektsnavnetLarosterna er rett og slett et teleskopord, satt sammen av de to slektsnavnene Larus og Sterna. Dette skyldes at inkaterne lenge ble antatt å være en mellomform av måker og terner. Artsnavnet inca henger sammen med artens utbredelse og viser til inkaene, et folk som en gang i tiden regjerte i disse områdene.
Biologi
Den svært karakteristiske hvite kinnstreken ender opp i løse prydfjær
Inkaterna er ganske tettbygget og blir 39–42 cm lang og veier 180–210 g. Fjærdrakten er overveiende koksgrå til stålgrå og hodet har mørkere koksgrå hette og ei svært karakteristisk vannrett hvit strek som renner bakover i underkant av øyet fra roten av det røde nebbet og ender opp i lange, smale løse prydfjær i bakkant av kinnene. Rett i underkant av den hvite streken og i bakkant nebbet har arten dessuten en prominent signalgul hudlapp. Nebbet er forøvrig ganske kraftig til terne å være. Også de korte nedre ekstremitetene og føttene med svømmehud mellom de tre framtærne er røde. Vingene er lange og spisse, og håndsvingfjæra er mørk koksgrå, mens armsvingfjæra har en hvit trim ytterst. Kjønnene er like.
Lite er kjent omkring selve hekkingen, annet enn at det er funnet egg i periodene april–juli og oktober–desember. Mye tyder derfor på at den kan hekke året rundt, kanskje med topper avhengig av utbredelsen. Det er nemlig funnet unger i juli i nord av utbredelsen, og det er registrert kurtisering og egglegging i november. Arten er monogam. Redet legges til sprekker i fjellgrunnen eller mellom steiner og i tunneler og huler i bakken. Hunnen legger to egg, av og til kun ett. Inkubasjonstiden er ukjent, men begge foreldrene ruger og ungene får flygedyktig fjærdrakt etter cirka fire uker. De er imidlertid avhengig av foreldrene i ytterligere én måned.
Arten er permanent resident og har ingen systematisk migrasjon. Ikke-hekkende fugler følger imidlertid opportunistisk etter næringskildene, som gjerne følger med den kalde og næringsrike Humboldtstrømmen nordover langs vestkysten av Sør-Amerika. Føden består i hovedsak av anchoveta (Engraulis ringens), men den fanger og eter også en del ørsmå krepsdyr (makrozooplankton). Den er hyppig tilstede rund fiskefartøyene, som regel i flokker på mer enn 100 individer. Næringskonsumerende flokker på opp mot 5 000 individer har blitt registrert. Arten stupdykker som oftest etter føden, men er det rikelig med mat er også såkalt overflatedupping en mye brukt teknikk.
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020). Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
123James A. Jobling (2021) The Key to Scientific Names. Birds of the World. Cornell Lab of Ornithology. Besøkt 2021-08-16.
12345Gochfeld, M. and J. Burger (2020). Inca Tern (Larosterna inca), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.incter1.01
↑Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
↑Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
↑Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
↑Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
_Weltvogelpark_Walsrode_2012-015.jpg)
