Inmarsat

Språkvask: Delvis norsk ortografi, delvis uoversatt fra dansk

Inmarsat
Org.form		Public limited company
Bransje		Mobilbransjen, satellittkommunikasjon
Etablert		1979
Morselskap		Viasat (2023–)
Datterselskap		Stratos Global Corporation
Hovedkontor		London England
Land		Storbritannia
Produkt(er)		kommunikasjonssatellitt
Styreleder		Andrew Sukawaty (desember 2003)
Adm.dir.		Rajeev Suri (mars 2021)
Antall ansatte		596 (2013)
Salgsinntekter		409 300 000 USD
Omsetning		1 285 900 000 USD (2014)
Resultat		341 100 000 USD
Nettsted		Offisielt nettsted

Inmarsat plc er et britisk kommunikasjonsselskap med hovedkvarter i London. Det leverer telefoni- og datatjenester via mobile terminaler som kommuniserer med bakkestasjoner gjennom elleve geostasjonære kommunikasjonssatellitter.

Selskapet har sin bakgrunn i International Maritime Satellite Organization, en internasjonal ideell organisasjon grunnlagt i 1979. Denne organisasjonen ble i 1999 delt i to, med den kommersielle virksomheten lagt til Imarsat plc og den ideelle virksomheten lagt til den mellomstatlige organisasjonen International Mobile Satellite Organization.

Den 8. november 2021 ble det kunngjort en avtale mellom Inmarsats eiere og det amerikanske kommunikasjonsselskapet Viasat, der Viasat skulle kjøpe Inmarsat. Oppkjøpet ble fullført i mai 2023.

Historie

Inmarsat ble stiftet i 1979 som en ideell internasjonal organisasjon som sprang ut av International Maritime Organization (IMO) under FN. Hovedformålet var å etablere pålitelige kommunikasjonstjenester til skipsfarten på global basis for å øke sikkerheten til sjøs. Inmarsat har siden utvidet sine tjenester til også å dekke luftfart og landbaserte anvendelser . I 2005 ble firmaet omgjort til aksjeselskap og satt i handel på London Stock Exchange.

Oppgaver og produkter

Inmarsats opprinnelige utgangspunkt i IMO er stadig synlig i forbindelse med den rollen selskapet har i internasjonale sjøsikkerhetsavtaler. Det er bl.a. krav til mange fartøyer at de skal ha bestemte typer Inmarsatutstyr om bord til nød- og sikkerhetskommunikasjon, og Inmarsats infrastruktur spiller en fremtredende rolle ved håndtering av nødssituasjoner. Disse kravene og operasjonelle prinsipper er fastlagt i GMDSS-systemet som ble vedtatt i 1988 ved IMO-konvensjonen SOLAS (Safety Of Life At Sea).

Utover dette tilbys det nå også kommunikasjonsformer som tale, telex, telefaks, ISDN og datakommunikasjon ved mange forskjellige hastigheter. Det seneste skudd på stammen er etableringen av en ny BGAN-service som fullt utbygd kommer til å gi global bredbåndskommunikasjon.

Inmarsats satellitter er geostasjonære og befinner seg derfor alle omtrent over ekvator. Deres dekning går til omkring 78°N og 78°S; polarområdene har ikke dekning da de ikke kan nås fra en geostasjonær posisjon.

Inmarsatproduktene deles normalt inn i tre segmenter som stiller forskjellige krav både til terminalene og til nettet:

• Landmobilt utstyr, som oftest har antenner som skal stilles på jorden og peiles mot den satellitten man ønsker å bruke. Der finnes også varianter som er optimerte til å bruke på kjøretøy i bevegelse.
• Maritimt utstyr, som ut over krav om vanntetthet og lignende, også normalt krever antennesystemer som automatisk kan spore satellitten under skipets bevegelser i vannet. Inmarsat-C er en unntagelse ettersom det ikke bruker retningsbestemte antenner.
• Aeronautisk utstyr, som er tilpasset luftfartens store sikkerhetskrav og som er beregnet til å virke ved høye hastigheter der dopplereffekten spiller inn på signaltransmisjonen.

Systemer

Inmarsat har opprettet forskjellige systemer med ulike egenskaper :

• Inmarsat-Aero: Gir tale, fax og dataforbindelser til fly (aeronautisk bruk). Det finnes noen undergrupper som bruker forskjellige antennestørrelser og som gir forskjellige datarater. Ut over denne tjenesten finnes det også aeronautiske varianter av Inmarsat-C og mini-M/M4.

• Inmarsat-B: Gir tale, telex og fax/data opp til 9,6 kbit/s. Det er også mulighet for høyhastighetsdata på 56, 64 eller 128 kbit/s.

• Inmarsat-C: Dette er et lavhastighetssystem som tilbyr forskjellige typer datatransmisjon med opp til 600 bit/s. Den lave datahastigheten muliggjør et kompakt system og antenne som ikke behøver å peke mot satellitten. Inmarsat-C systemet brukes til e-mail, telex, posisjonsrapportering og lignenede. Dessuten er systemet en vesentlig del av GMDSS.

• Inmarsat-M: Et landmobilt system som tilbyr 4,8 kbit/s tale samt 2,4 kbit/s fax/data.

• Inmarsat-Mini-M: Tilbyr 4,8 kbit/s tale samt 2,4 kbit/s fax/data slik som Inmarsat-M, men er mindre og har ikke global dekning.

• Inmarsat-M4: Tilbyr de samme tjenestene som M og mini-M, men med tilføyelse av ISDN-lignende dataoppkoblinger på 64 kbit/s og IP pakkekoblet data (Mobile Packet Data Service MPDS). Dette systemet kalles også GAN (Global Area Network).

• Inmarsat-Fleet: Dette er en familie av maritime systemer som består av Fleet77, 55 og 33. Tallet for hvert system er avledet av antennens diameter i centimeter. De tilbyr stort sett de samme tjenestene som M4. De tre forskjellige varianter har forskjellige muligheter i forskjellige dekningsområder med Fleet77 som den kraftigste som tilbyr 128kbit/s ISDN.

• Inmarsat-D/D+: Inmarsats bud på en personsøker. Den har en ganske lav bitrate og var opprinnelig bare til enveiskommunikasjon (til mobilen). Senere versjoner (D+) tilbyr toveiskommunikasjon.

• Inmarsat-BGAN: BGAN er en forkortelse for Broadband Global Area Network og er det nyeste systemet, introdusert med oppskyting av Inmarsats I-4 satellitter. Systemet tilbyr en varierende rekke tjenester med tale (ned til 4,8 kbit/s) og IP-trafikk (opp til 432 kbit/s).

Nedlagte systemer

• Inmarsat-RBGAN: RBGAN (Regional BGAN) er forgjengeren til BGAN og tilbyr IP-trafikk opp til 144 kbit/s til områder i Europa, Asia, Afrika og Australia. Nedlagt i 2008.

• Inmarsat-A: Mulighet til tale, telex og datakommunikasjon opp til 56 eller 64 kbit/s. Dette systemet var analogt og ble nedlagt i 2007.

• Inmarsat-E: Et maritimt nødsystem som er avviklet.

Satellitter

I begynnelsen ble det leid kapasitet til Inmarsats kommunikasjonstrafikk på andres satellitter, men fra tidlig i 1990-årene begynte oppskytningen av egne satellitter.

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Inmarsat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• International Mobile Satellite Organization