

Internering er fengsling og frihetsberøvelse av mennesker, ofte i store grupper, uten tiltale eller intensjon om å reise tiltale. Begrepet brukes spesielt for innesperring av «fiendtlige borgere i krigstid eller av terrormistenkte». Selv om det ganske enkelt kan bety fengsling, refererer det ofte til forebyggende innesperring snarere enn innesperring etter å ha blitt dømt for en forbrytelse. Bruken av disse begrepene er gjenstand for debatt og politisk sensitivitet. Internering benyttes blant annet av nøytrale land under konflikt hvor krigførende parters styrker blir holdt innesperret i henhold til Haag-konvensjonen av 1907. Betegnelsen internering kan også benyttes om fartøy og fly, krigførende lands skip kan for eksempel interneres i nøytrale land.
Internerte personer kan holdes i fengsler eller i anlegg kjent som interneringsleirer eller konsentrasjonsleirer. Begrepet «konsentrasjonsleir» ble første gang benyttet i1901, opprinnelig «leir/innhegning for ikke-stridende i en krigssone», en kontroversiell idé i den andre boerkrigen (1899–1902), og fikk en særdeles negativ klang. Under den filippinsk-amerikanske krigen (1899-1913) brukte amerikanerne også også konsentrasjonsleirer. Det ble benyttet med tilbakevirkende kraft med henvisning til en spansk-kubanske tiårskrigen (1868–1878) da spanske styrker holdt kubanske sivile i egne leirer for lettere å kunne bekjempe geriljastyrker, og på nytt til spansk politikk på Cuba under opprøret der i 1896–1898. Med henvisning til fengsler for dissidenter og minoriteter i Nazi-Tyskland fra 1934, og i Sovjet-Russland fra 1935.
Begrepene konsentrasjonsleir og interneringsleir brukes til å referere til en rekke systemer som er svært forskjellige i alvorlighetsgrad, dødelighet og arkitektur; deres definerende kjennetegn er at innsatte holdes utenfor lovens prinsipper (rettssamfunn). Tilintetgjørelsesleirer eller dødsleirer, hvis primære formål er å drepe, blir også upresist omtalt som konsentrasjonsleirer.
Verdenserklæringen om menneskerettigheter begrenser bruken av internering, og artikkel 9 slår kategorisk fast at «Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.»