Internering

Interneringsleir for japansk-canadiere i British Columbia under andre verdenskrig
Boerkvinner og barn i en britisk konsentrasjonsleir under den andre boerkrigen i Sør-Afrika (1899–1902).

Internering er fengsling og frihetsberøvelse av mennesker, ofte i store grupper, uten tiltale eller intensjon om å reise tiltale. Begrepet brukes spesielt for innesperring av «fiendtlige borgere i krigstid eller av terrormistenkte». Selv om det ganske enkelt kan bety fengsling, refererer det ofte til forebyggende innesperring snarere enn innesperring etter å ha blitt dømt for en forbrytelse. Bruken av disse begrepene er gjenstand for debatt og politisk sensitivitet. Internering benyttes blant annet av nøytrale land under konflikt hvor krigførende parters styrker blir holdt innesperret i henhold til Haag-konvensjonen av 1907. Betegnelsen internering kan også benyttes om fartøy og fly, krigførende lands skip kan for eksempel interneres i nøytrale land.

Internerte personer kan holdes i fengsler eller i anlegg kjent som interneringsleirer eller konsentrasjonsleirer. Begrepet «konsentrasjonsleir» ble første gang benyttet i1901, opprinnelig «leir/innhegning for ikke-stridende i en krigssone», en kontroversiell idé i den andre boerkrigen (1899–1902), og fikk en særdeles negativ klang. Under den filippinsk-amerikanske krigen (1899-1913) brukte amerikanerne også også konsentrasjonsleirer. Det ble benyttet med tilbakevirkende kraft med henvisning til en spansk-kubanske tiårskrigen (1868–1878) da spanske styrker holdt kubanske sivile i egne leirer for lettere å kunne bekjempe geriljastyrker, og på nytt til spansk politikk på Cuba under opprøret der i 1896–1898. Med henvisning til fengsler for dissidenter og minoriteter i Nazi-Tyskland fra 1934, og i Sovjet-Russland fra 1935.

Begrepene konsentrasjonsleir og interneringsleir brukes til å referere til en rekke systemer som er svært forskjellige i alvorlighetsgrad, dødelighet og arkitektur; deres definerende kjennetegn er at innsatte holdes utenfor lovens prinsipper (rettssamfunn). Tilintetgjørelsesleirer eller dødsleirer, hvis primære formål er å drepe, blir også upresist omtalt som konsentrasjonsleirer.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter begrenser bruken av internering, og artikkel 9 slår kategorisk fast at «Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.»

Referanser

  1. ↑ «internere», NAOB
  2. ↑ Lowry, David (1976): «Internment: Dentention Without Trial In Northern Ireland», Human Rights. 5 (3). American Bar Association: ABA Publishing: 261–331. JSTOR 27879033. Sitat: «The essence of internment lies in incarceration without charge or trial.»
  3. ↑ Kenney, Padraic (2017): Dance in Chains: Political Imprisonment in the Modern World, Oxford University Press. s. 47. ISBN 978-0-19-937574-5. Sitat: «A formal arrest usually comes with a charge, but many regimes employed internment (that is, detention without intent to file charges»
  4. ↑ «The definition of internment», Dictionary.com.
  5. ↑ Schumacher-Matos, Edward; Grisham, Lori (10. februar 2012): «Euphemisms, Concentration Camps And The Japanese Internment», Npr.org.
  6. ↑ «The Second Hague Convention, 1907», Yale.edu. Arkivert fra originalen Arkivert 19. oktober 2012 hos Wayback Machine. den 19. oktober 2012
  7. 1 2 «concentration(n.)», Online Etymology Dictionary
  8. ↑ Stone, Dan (2015): Concentration Camps: A Very Short Introduction. Oxford University Press. s. 122–123. ISBN 978-0-19-879070-9. Sitat: «Concentration camps throughout the twentieth and twenty-first centuries are by no means all the same, with respect either to the degree of violence that characterizes them or the extent to which their inmates are abandoned by the authorities... The crucial characteristic of a concentration camp is not whether it has barbed wire, fences, or watchtowers; it is, rather, the gathering of civilians, defined by a regime as de facto 'enemies', in order to hold them against their will without charge in a place where the rule of law has been suspended.»
  9. ↑ «Nazi Camps», United States Holocaust Memorial Museum.
  10. ↑ «FNs verdenserklæring om menneskerettigheter», FN-sambandet

Se også

Eksterne lenker