| Into the white | |||
|---|---|---|---|
Kopi av Heinkel 111 brukt ved innspillingen | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | |||
| Prod.land | |||
| Språk | Engelsk Tysk Norsk | ||
| Aldersgrense | 11 år (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Petter Næss | ||
| Produsent | Peter Aalbæk Jensen | ||
| Manusforfatter | Ole Meldgaard, Dave Mango, Petter Næss | ||
| Sjeffotograf | Daniel Voldheim | ||
| Klipp | Frida Eggum Michaelsen | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Rupert Grint, Stig Henrik Hoff, David Kross, Florian Lukas, Lachlan Nieboer, Kim Haugen, Knut Joner, Sondre Krogtoft Larsen, Morten Faldaas | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 15 millioner kr | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Into the white er en film regissert av Petter Næss, basert på hendelser på Strynefjellet under invasjonen av Norge i 1940. Filmen handler om tre tyske flygere og to britiske som blir skutt ned og må nødlande på henholdsvis Heilstuguvatnet og Breidalsvatnet 27. april 1940. Flygerne må søke ly i samme jakthytte under vinterstormene og tvinges til å samarbeide for å overleve.
Det britiske flyet var Blackburn Skua L2940 som i 1974 ble hevet fra Breidalsvatnet. Restene av det tyske Heinkel-flyet ligger fortsatt i fjellet ved Grotli, til filminnspillingen ble det laget en kopi som en stund etter innspillingen var å se ved hotellet.
| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Florian Lukas | Løytnant Horst Schopis |
| Rupert Grint | Skytter Robert Smith |
| David Kross | Unteroffizier Josef Schwartz |
| Stig Henrik Hoff | Feldwebel Wolfgang Strunk |
| Lachlan Nieboer | Kaptein Charles P. Davenport |
Dagbladet, VG og Dagsavisens anmeldere gav filmen terningkast fire. Øystein David Johansen i VG mente filmen rommet «glitrende skuespillerprestasjoner» selv om historien var noe velmenende: «Gjennom smått absurde, fint timede «husholdningsutfordringer» utvikler historien seg nesten til en «buddy»-film etter de førte uforsonlige møtene». Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet omtalte den som en «dramakomedie som er noe nær en feelgood-film fra okkupasjonstiden, med stort hjerte og mellomhøy panne». Hun mente filmen var varm og inkluderende, men tam. Espen Svenningsen Rambøl fra Dagsavisen roste skuespillerne og mente den var «tradisjonell, men vellaget».