Islehamfunnet er et arkeologisk depotfunn fra bronsealderen med mer enn 6 500 stykker av bearbeidet og ubearbeidet bronse som ble funnet i 1959 i Isleham i nærheten av Ely i det engelske grevskapet Cambridgeshire av William «Bill» Houghton og hans bror Arthur.
Forrådet var det største samlingen av kulturgjenstander fra bronsealderen som er avdekket i England og samtidig en av de fineste. Det består i enkelhet av sverd, spydhoder, pilspisser, økser, kniver, dolker, rustning, dekorativt utstyr (særskilt for hester) og mange fragmenter av bronsebiter. Alt er datert fra den såkalte Wilburton-Wallington-fasen i sen engelsk bronsealder (rundt 1000 f.Kr.). Sverdene har huller hvor nagler eller stifter holdt trehåndtakene på plass.
Den meste av objektene har blitt overdratt til St Edmundsbury Borough Council Heritage Service, noen av dem er utstilt i «Saxon Village» («Den angelsaksiske landsbyen») i West Stow som ligger nord Bury St. Edmunds, mens resten befinner seg det arkeologiske og antropologiske museum til Universitetet i Cambridge.