| Isochnus | |||
|---|---|---|---|
Isochnus sequensi
| |||
| Nomenklatur | |||
| Isochnus C.G. Thomson, 1859 | |||
| Populærnavn | |||
| hoppesnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Underfamilie | Curculioninae | ||
| Tribus | Rhamphini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 10, 4 i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, på busker og trær | ||
| Utbredelse | holarktisk | ||
| Inndelt i | |||
Isochnus er en slekt av små snutebiller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter. De er tilpasset å gjøre lange hopp, med tykke, muskuløse lår.
Små, noe flate, brunlige til svarte snutebiller, antenner og bein gjerne mer eller mindre gulrøde. Snuten er ganske lang, men holdes vanligvis bakoverbøyd slik at den ikke er synlig ovenfra. Fasettøynene er store, antennene knebøyde med en spoleformet klubbe. Pronotum er nokså lite, dekkvingene store og brede. Bakbeina har sterkt fortykkede lår, slanke legger og forholdsvis lange føtter, alt dette tilpasset hopping.
Denne underfamilien går på levende planter, mest på busker og løvtrær, og larvene utvikler seg som oftest i blomster, frukter eller frø.
Slekten er vidt utbredt i Nord-Amerika, Europa og Asia.