| Isorhinus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Isorhinus Capiomont, 1867 | |||
| Populærnavn | |||
| engsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 6 | ||
| Habitat | terrestrisk, på urter | ||
| Utbredelse | tropiske | ||
| Inndelt i | |||
Isorhinus er en slekt av snutebiller som lever på ulike slags urter.
Små til middelsstore snutebiller med bred, skjellkledt kropp, brunlige på farge. Hodet er middels stort med en middels lang, slank, krum snute. Fasettøyenene er middelsstore. Antennene er 11-leddete og knebøyde. Det innerste leddet (antenneskaftet) er noe kølleformet, antennesvøpen består av sju ledd og antennene ender i en kompakt, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, mye smalere enn dekkvingene, med rundede sider, tett skjellkledt. Dekkvingene er brede, parallellsidige i de fremre 3/4, med tydelige skuldre og punktrader. De har ofte markerte lengdestriper dannet av lyse og mørke skjell. Beina er middels lange og kraftige.
Engsnutebillene lever på ulike slags urter, spesielt i erteblomstfamilien (Fabaceae) og skjermplantefamilien (Apiaceae). De er vanligvis noe spesialiserte, slik at hver art spesialiserer seg på en familie eller slekt av vertsplanter. Larvene til engsnutebillene skiller seg fra de fleste snutebillelarver ved at de spiser på utsiden av plantene, ikke inne i dem.
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika.