| Jacob Wackernagel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. des. 1853 Basel | ||
| Død | 22. mai 1938 Basel | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, indolog, klassisk filolog, filolog, lingvist innen indoeuropeiske språk | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Ektefelle(r) | Marie Wackernagel-Stehlin | ||
| Far | Wilhelm Wackernagel | ||
| Søsken | Rudolf Wackernagel | ||
| Barn | Emilie Wackernagel Jacob Wackernagel Jr. Hans Georg Wackernagel | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Friedhof am Hörnli Wolfgottesacker | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1931) | ||
| Signatur | |||
Jacob Wackernagel (født 11. desember 1853 i Basel, død 22. mai 1938 i samme by) var en sveitsisk språkforsker med spesialområde indoeuropeisk og sanskrit. Han studerte klassisk og germansk filologi i Göttingen og Leipzig, og underviste ved universitetet i Basel inntil han i 1902 ble kalt til Göttingen. Under første verdenskrig vendte han tilbake til Basel. Wackernagels hovedverk er Altindische Grammatik, en omfattende grammatikk for sanskrit. Han er også kjent for å ha formulert Wackernagels lov.