| Jacques Copeau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. feb. 1879 Paris | ||
| Død | 20. okt. 1949 (70 år) Beaune | ||
| Beskjeftigelse | Sceneinstruktør, dramatiker, filmregissør, skribent, teaterskuespiller, oversetter, skuespiller, regissør, teatersjef | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Q110335601 | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1935) Prix Paul Hervieu (1924) | ||
Jacques Copeau (født 4. februar 1879 i Paris, død 20. oktober 1949 i Beaune) var en fransk teaterdirektør, produsent, skuespiller, oversetter og dramatiker.
Han studerte ved Lycée Condorcet og senere filosofi ved Universitetet i Paris.
Før han grunnla Théâtre du Vieux-Colombier i 1913 i Paris, skrev han teaterkritikk for blant annet L'Ermitage og La Grande Revue, arbeidet ved Georges Petit-galleriet, hvor han organiserte utstillinger av andre kunstneres verker, og bidro til å grunnlegge Nouvelle Revue Française i 1909, sammen med forfattervenner som André Gide og Jean Schlumberger. Senere kom han til å opprette en teaterskole i forbindelse med teatret sitt og kom slik til å påvirke teatrets utvikling gjennom skuespillernes utdannelse. Teatret i Frankrike gjennom 1900-tallet ble formet av Copeaus teatersyn. Det er ikke overraskende at Albert Camus, som også var et teatermenneske, uten overdrivelse kunne erklære: «I det franske teatrets historie er det to perioder: før Copeau og etter Copeau».[trenger referanse]
Under første verdenskrig kunne han ikke holde sine forestillinger i Paris lenger, og han reiste til New York der han satte opp om lag 40 teaterstykker ved Garrick Theater. I 1920 returnerte han til Frankrike og begynte å arbeide igjen ved Vieux-Colombier-teatret og ble venner med dikteren og dramatikeren Jules Romains.