Liv og virke
Han vokste opp i Damville, Eure, i regionen Normandie i Frankrike, i en velstående familie med flere kustnerisk begavede medlemmer. Han fikk sammen med sine yngre søsken sin første kunstopplæring av bestefaren på morssiden, Emile Nicolle.
Gaston Duchamp var eldste bror til:
I 1894 flyttet han og broren Raymond til Montmartre, hvor han studerte juss. Han hadde farens tillatelse til å studere kunst ved siden av, så lenge han fortsatte med jussen.
For å unngå forvekslinger med slektninger, tok han kunstnernavnet Jacques Villon som en hyllest til en fransk middelalderpoet François Villon. Han mistet etterhvert enhver interesse for juss i forhold til det livlige kunstnermiljøet omkring Montmartre på den tid. Han tok opp tegning og grafikk og ble bidragsyter til både aviser, tidsskrifter og plakatsøyler.
I 1903 hjalp han med å organisere tegning- og grafikkseksjonen til den første Salon d'automne. De følgende to årene studerte han ved Académie Julian.
Etter først å ha latt seg inspirere av Edgar Degas og Henri de Toulouse-Lautrec, ble han etterhvert mer med i fauvistbevegelsen og nærmet seg kubismen og den abstrakte impresjonismen.
Han fant etterhvert at montmartrelivet ble for aktivt, og i 1906 trakk han seg ut til landsbyen Puteaux, som lå helt i utkanten av Paris. Der konsentrerte han seg om å lage grafiske arbeider og utvekslet erfaringer med andre grafikere som Manuel Robbe. Hans selvvalgte eksil ute av rampelyset gjorde at han ikke ble lagt særskilt merke til de neste årene.
I 1911 begynte han og brødrene å organisere en regulær diskusjonsgruppe med både kunstnere og intellektuelle medlemmer som Francis Picabia, Robert Delaunay, Fernand Leger og andre. Denne Puteaux-gruppen holdt en utstilling, Section d'Or, i La Botie-galleriet i oktober 1912. 31 kunstnere stilte ut i overkant av 200 bilder.
De syv raderingene han lagde i 1913 betegnes som hans viktigste bidrag til den kubistiske stilretningen. Han deltok også i New Yorks Armory Show, hvor amerikanerne ble introdusert for det som rørte seg i Europa. Hans arbeider slo godt an, slik at han etterhvert ble vel så godt kjent i USA i forhold til Europa. Dette vises i dag ved at de fleste arbeider i offentlig eie befinner seg i amerikanske museer og samlinger.
Galerie Louis Carré i Paris arrangerte utstilling av hans arbeider i 1943. Etterhvert ble Villon tildelt priser i flere nasjonale og internasjonale fora, hvorav den franske Æreslegionen (1954) og Carnegieprisen (1950) må anses som mest prestisjefylt. Katedralen i Metz har glassmalerier av ham.
Han døde i atelieret i Puteaux.
I 1967 hjalp den lengstlevende av kunstnersøsknene, Marcel Duchamp, til med å arrangere en utstilling med verker fra alle fire: Les Duchamp: Jacques Villon, Raymond Duchamp-Villon, Marcel Duchamp, Suzanne Duchamp. Utstillingen ble holdt i Rouen, men deler av den ble gjentatt i Musée National d'Art Moderne i Paris.
