Rrpesentasjon av jakobittenes flagg i 1745.Jakob II av EnglandJames Francis Edward Stuart (Jakob III og VIII), The Old Pretender, med jakobittenes blå båndKardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I)
Jakobittene (eller jakobittisme; irsk: Seacaibíteachas, skotsk-gælisk: Seumasachas) var den politiske bevegelsen i Storbritannia og Irland som hadde som mål å gjeninnføre den katolske kong Jakob II av England fra huset Stuart og hans etterkommere på tronene i England, Skottland og Irland. Bevegelsen tok sitt navn fra Jacobus, renessanselatin for Iacomus, den opprinnelige latinske formen for James (på nordiske språk hetende Jakob). Tilhengerne gjorde opprør mot den britiske regjeringen ved flere anledninger mellom 1688 og 1746.
Etter at Jakob II ble avsatt i 1688 og erstattet av hans datter Maria II som styrte i fellesskap med sin ektemann og fetter (og nevø av Jakob II), Vilhelm III, levde stuartene i landflyktighet, hovedsakelig i Frankrike, tidvis forsøkte de å gjenerobre tronen med støte fra Frankrike og Spania. De fleste jakobittene var i Skottland, særlig på det skotske høylandet og lavlandet i nordøstlige Skottland, foruten også i Irland og deler av nordlige England, hovedsakelig i Northumberland og Lancashire. Betydelig støtte eksisterte også i Wales og sørvestlige England.
Jakobittene mente at parlamentets inngrep og endring av arverekkefølgen til de engelske og skotske tronene var ulovlige. Katolikkene håpet også på at et konge fra huset Stuart ville avslutte det protestantiske veldet og at Storbritannia igjen ville underordne seg paven og resten av det katolske Europa.
Emblemet til jakobittene var den hvite kokarde. Den hvite roses dag feires den 10. juni, årsdagen for fødselen til James Francis Edward Stuart, «den gamle pretendent», i 1688.
Jakob III og VIII (16. september 1701–1. januar 1766), James Francis Edward Stuart, også kalt Chevalier de St. George eller «den gamle pretendent».
Karl III (1. januar 1766–31. januar 1788), Charles Edward Stuart, også kalt Bonnie Prince Charlie, The Young Chevalier, eller «den unge pretendent».
Henrik IX og I (31. januar 1788–13. juli 1807), Henry Benedict Maria Clement Stuart, hertugen av York, kardinal og dekanus for kardinalskollegiet
Andre arvinger
Siden Henriks død har ingen av de jakobittiske arvingene faktisk aktivt gjort krav på tronen. De er, med sine jakobittiske regentnavn:
Karl IV (tidligere kong Karl Emmanuel IV av Sardinia (13. juli 1807–6. oktober 1819), som nedstammet fra den yngste datteren av Karl I, konge fra 1625 til han ble henrettet i 1649)
Prins Joseph Wenzel av Liechtenstein, født 24. mai 1995 i London. Han er den første jakobittiske arving til den britiske tronen født på De britiske øyer siden Jakob III og VIII, «den gamle pretendent», i 1688. Joseph Wenzel vil samtidig i framtiden bli fyrste av det suverene fyrstedømmet Liechtenstein.
12Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser Elisabeth I av England som illegitim, og derfor anser Maria av skottene som den rettmessige dronningen av England fra Maria Is død.
Litteratur
Prebble. John (1973): The Lion in the North, Penguin Books
Lavery, Brian (2001): Maritime Scotland, B T Batsford Ltd., ISBN0-7134-8520-5
Maclean, Fitzroy (1991): Scotland, A Concise History, Thames and Hudson, ISBN0-500-27706-0
Maclean, Fitzroy (1989): Bonnie Prince Charlie, Canongate Books Ltd. ISBN0-86241-568-3
Szechi, Daniel (1994): The Jacobites, Britain and Europe 1688–1788, Manchester University Press. ISBN0-7190-3774-3
Pittock, Murray G. H. (1995): The Myths of the Jacobite Clans, Edinburgh University Press. ISBN0-7486-0715-3
Smith, Hannah (2006): Georgian Monarchy: Politics and Culture, 1714–60, Cambridge University Press
Guthrie, Neil (2014): The Material Culture of the Jacobites, Cambridge University Press. ISBN9781107041332
Sankey, Margaret (2005): Jacobite Prisoners of the 1715 Rebellion. Preventing and Punishing Insurrection in Early Hanoverian Britain. Ashgate Publishing, Aldershot, Hampshire, England, ISBN0-7546-3631-3.