| James Farley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1888 Stony Point | ||
| Død | 9. juni 1976 (88 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, selvbiograf, forretningsdrivende, gründer | ||
| Utdannet ved | Packard Business College | ||
| Barn | James Aloysius Farley Jr. | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Gate of Heaven Cemetery | ||
| Utmerkelser | Laetare Medal (1974) Barney Nagler Award (1947) | ||
| USAs 53. postminister | |||
| 4. mars 1933–10. september 1940 | |||
| President | Franklin D. Roosevelt | ||
| Forgjenger | Walter F. Brown | ||
| Etterfølger | Frank C. Walker | ||
| Det demokratiske partis formann | |||
| 1932–1940 | |||
| Forgjenger | John J. Raskob | ||
| Etterfølger | Edward J. Flynn | ||
James Aloysius «Jim» Farley (født 30. mai 1888 i Stony Point i New York, død 9. juni 1976 i New York) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var blant de første katolikkene av irsk herkomst som gjorde suksess på føderalt nivå i amerikansk politikk. Farley var formann i Det demokratiske partis delstatskomité i New York 1930–1944, formann i Det demokratiske partis nasjonale komité 1932–1940 og postminister under president Franklin D. Roosevelt 1933–1940.
Han ble ansett som den fremste politiske bossen i Det demokratiske parti i New York. Farley ledet valgkampene til Al Smith og Roosevelt foran guvernørvalgene i 1922, 1928 og 1930 samt valgkampene til Roosevelt foran presidentvalgene i 1932 og 1936. Farley bidro til å normalisere det diplomatiske forholdet mellom USA og Vatikanet, og fikk audiens hos pave Pius XI og spiste middag med kardinal Pacelli (den senere pave Pius XII) i Roma i 1933.
Farley var rådgiver for den internasjonale salgsvirksomheten i The Coca-Cola Company i over 30 år. Etter å ha gått av som postminister i 1940, ble han styreformann i Coca-Cola Export Corporation.