| James Gambier | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. okt. 1756 New Providence | ||
| Død | 19. apr. 1833 Iver | ||
| Beskjeftigelse | Sjøoffiser, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Louisa Mathew | ||
| Far | John Gambier | ||
| Mor | Deborah Stiles | ||
| Søsken | Margaret Gambier Samuel Gambier | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath | ||
| Våpenart | Royal Navy | ||
| Militær grad | Admiral of the Fleet (23. juli 1830), Vice-Admiral of the Blue (14. februar 1799), Rear-Admiral of the White (1. juni 1795), kommandør (9. oktober 1778), Vice-Admiral of the White (1. januar 1801), Vice Admiral of the Red (23. april 1804), Admiral of the Blue (9. november 1805), Admiral of the White (31. juli 1810), Admiral of the Red (4. juni 1814) | ||
| Kommandoer | HMS Racehorse | ||
| Deltok i | Den amerikanske uavhengighetskrigen, Revolusjonskrigene, Napoleonskrigene, Slaget ved Long Island, Glorious First of June, Slaget om København, Battle of the Basque Roads | ||
John James Gambier (født 13. oktober 1756 New Providence på Bahamas, død 19. april 1833 i Iver i England) var en engelsk admiral, født på Bahamas. Hans far, John Gambier, var viseguvernør på Bahamas. Moren var fra Bermuda.
James Gambier vervet seg i marinen i 1767, og tjenestegjorde først på HMS «Yarmouth», hvor onkelen var kaptein. Familiens innflytelse sikret ham raske forfremmelser, og han steg raskt i gradene.
Han var guvernør på Newfoundland i årene 1802–1804, og deltok i slaget om København i 1807. Han ble for sine bedrifter under dette slaget adlet Lord Gambier den 9. november 1807.
Da han var 22 år gammel i 1778, ble han gitt kommandoen over HMS «Raleigh», en 32-kanoners fregatt. Da freden kom i 1783, ble han, som de fleste andre offiserer i den britiske marinen satt på land, og gitt halv lønn. Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789, ble han gitt kommandoen over HMS «Defence», et 74-kanoners linjeskip. Han ble forfremmet til kontreadmiral (Engelsk: rear-admiral), og steg raskt videre i gradene, og ble til slutt Lord of the Admiralty i 1807.
Året etter ble han utnevnt til øverstkommanderende for «Channel fleet», «Kanalflåten», det vil si flåtestyrkene som forsvarte de mer hjemlige farvannene rundt Storbritannia. Han ble siden kritisert for, og er i dag kjent for, å ha forhindret den totale ødeleggelsen av den franske flåten i 1809. Gambier nektet å avse kanalflåten til bombardement av de franske skipene, etter at Lord Cochrane hadde jaget hele den franske flåten på grunn utenfor Rochefort.